Woody Guthrie – lever 50 år etter sin død

Woody Guthrie brukte musikken som våpen. 3. oktober er det 50 år siden han døde. (Foto: Al Almueller/Wikimedia Commons)

Sangen «Old Man Trump» var tilegnet rasisten Trump. Mannen låten handlet om var faren til Donald Trump, og mannen som skrev den var Woody Guthrie. I dag er det 50 år siden den legendariske musikeren døde.

Det er alltid mange som aspirerer til karakteristikker som «beste» og «viktigste» ditt eller datt. Når det gjelder vise- og folkemusikk de siste hundre år er det vanskelig å komme utenom Woodrow Wilson Guthrie. «This Land Is Your Land» er bare den mest kjente på toppen av den ruvende sangskatten han skapte, og uten Guthrie ingen Dylan og neppe heller noen Springsteen. Det er mange artister som står i gjeld til Woody Guthrie.

Langt sykeleie

Da protestsangerne for 60 år siden inntok arenaen i sin moderne folkemusikkdrakt så var allerede Woody Guthrie for lengst pensjonert. Eller mer presist, sengeliggende, som en konsekvens av Huntingtons sykdom som til slutt krevde hans liv 3. oktober 1967. Men selv om han bare ble 55 år (født 14. Juli 1912) og altså ute av stand til å skrive og spille musikk det siste tiåret, hadde han allerede før det vært en så dominant person på den amerikanske musikkscenen så lenge at «alle» kjente ham.

Det var ingen tilfeldighet at noe av det første Bob Dylan gjorde da han kom til New York var å oppsøke Woody Guthrie på sykehuset, og at herr Zimmerman prøvde å bløffe på seg en omflakkende livshistorie som kunne likne på Guthries.

På tvers av USA

For det var på reiser gjennom USA som Guthrie hentet mye av sin inspirasjon, og det var etter å ha krysset kontinentet i 1940 at han skrev den alternative nasjonalsangen «This Land Is Your Land» i New York. Sangen som på mange måter skulle forandre hans liv, på et tidspunkt hvor han i tillegg ble kjent med og jobbet tett med den tidas andre store gigant i amerikansk folkemusikk, Pete Seeger. Blant annet i bandet Almanac Singers.

Men historien  til Guthrie  startet i den lille byen Okemah i Oklahoma, i en middelklassefamilie med grumset politisk fortid. Hans far skal ha vært med på en lynsjing året før Woody ble født, og seinere visstnok også med i Ku Klux Klan. Det skapte konflikt mellom far og sønn, men det var likevel først da Woody var i 20-årene at han for alvor tonet flagg politisk.

Som så mange andre i midtvesten i de harde 30-årene måtte han forlate kone og tre barn for å søke jobb og lykke i California. For Guthrie resulterte det i diverse strøjobber, før hans musikalske talent førte ham til radiostasjonen KFVD i Los Angeles. Her fikk han et nettverk som blant annet telte John Steinbeck, mens han støttet og spilte mye på arrangementer i det amerikanske kommunistpartiets regi.

Bound for Glory

Det gikk bra lenge, og slik Steinbeck skildret de fattige landarbeidernes desperasjon i romanen «Vredens druer», skildret Guthrie tørkeperioden og folkevandringen vestover framgangsrikt på albumet «Dust Bowl Ballads» i 1940. (opprinnelig gitt ut som to trespors 78-plater).

Men før det hadde Guthries kommunistsympatier resultert i at han mistet jobben i KFVD, og han forlot California for New York. Der delte han leilighet i Greenwich Village med Pete Seeger, før han etter mange år fra hverandre hentet kona og de tre barna til New York. Nå tjente han endelig nok for å forsørge familien, men etter bare ett år meldte rastløsheten seg og han brøt opp nok en gang og dro til vestkysten igjen. Han rakk også en periode i US Navy under 2. verdenskrig, før han ble skilt fra sin første kone og med sin gitar «This Machine Kills Fascists» igjen dro til New York.

Produktiv

Nå var han forlengst etablert som en av USAs største og mest produktive låtskrivere – han ga ut over 300 sanger, og skal ha hatt ytterligere 2000 ferdige eller halvvferdige låter liggende i skuffen – og rakk også å bli gift for annen gang (og bli far til Arlo Guthrie) før han ble syk. I 1952 ble diagnosen endelig stilt, han hadde fått Huntingtons sykdom, den samme lidelsen som 30 år tidligere hadde krevd livet til mora hans.

Allerede ved midten av 1950-tallet var han så pass angrepet av sykdommen at karrieren stoppet opp, etter noen særdeles produktive år. En periode som seinere blitt feiret og markert av Wilco og Billy Bragg på samarbeidsprosjektet «Mermaid Avenue», som var adressen til Guthrie de siste årene før sykdommen forverret seg og han måtte plasseres på sykehjem.

Her lå han de siste årene før sin død i 1967, og det var altså her han også fikk besøk av en ung Bob Dylan som så gjerne ville møte sin store helt.

Politisk og tolerant

Selv om musikken hans hadde en politisk brodd søkte den også forsoning gjennom toleranse og kjærlighet, og trolig er det denne evnen som har gjort hans musikk mer tidsløs enn tematikken egentlig skulle tilsi. (På 1930-tallet var mange av hans historiefortellende sanger til og med direkte inspirert av nyhetsartikler i avisene).

Men at han skulle treffe så godt at hans nidvise om Fred Trump 50 år etter hans død skulle få ny relevanse, hadde han neppe kunnet forestille seg. Uansett hvor stor tro han hadde på at musikk kunne forandre verden, og at hans gitar kunne være et viktig våpen i denne kampen.

Av Leif Gjerstad

PS! Historien bak «Old Man Trump» er at Woody Guthrie tidlig på 1940-tallet bodde i en leiegård som Fred Trump eide. Da Guthrie oppdaget at Trump nektet fargede å bo der, ble han så opprørt at han flyttet derfra og skrev nevnte låt.

Les også:: Arlo’s Restaurant

Legg igjen en kommentar