Det er ingen grunn til å gå over bekken for å hente vann. Likevel, bor du i Oslo-området skader det ikke å kaste et blikk på Union Scene i Drammen. De har mye godt å by på.
I gamle dager var jeg altfor ofte i Drammen. Byen i seg selv opplevde jeg som kjedelig, men den så jeg uansett lite av. Målet var jo bestandig Drammenshallen, som den gangen var storstua for konsertopplevelser på Østlandet. Jeg kunne trekke fram flere magiske kvelder der (slik som Bob Marley, Bruce Springsteen og U2, for bare å nevne tre), men også mange kvelder med middelmådige konserter hvor det opplevdes som et ork å måtte dra «hele den lange veien» fra Oslo til Drammenshallen.
Etter at Oslo fikk Spektrum, er Drammenshallen blitt fjernet fra kartet som viktig konsertarena. Med unntak for folk som bor i Drammen med omegn, er dette neppe noe som noen sørger over. Så får det være at man nesten aldri kommer seg til Drammen lenger.
Og det er faktisk litt synd. Dels fordi byen Drammen de siste 20 årene framstår som en helt annen og mer attraktiv måte enn i Drammenshallen-dagene, men i denne sammenhengen framfor alt fordi man har fått Union Scene.
Burde tatt turen oftere
Jeg har selv bare vært der noen få ganger, i en erkjennelse av at det skjer så mye i gangavstand fra hvor jeg bor midt i Oslo, til at jeg skal gidde rydde plass i kalenderen til å dra den lange veien til Union Scene. Men samtidig føler jeg nok at jeg burde tatt turen litt oftere, siden jeg flere ganger er blitt like positivt overrasket som imponert når jeg har studert programmet.
Og det, at jeg nettopp har blikket litt på Union-kalenderen for oktober, er grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive disse linjene. For å gi honnør til et sted som i over ti år har gjort en god innsats og bydd på mye bra, og for å minne andre oslofolk (og østlendinger) om at det faktisk finnes noe som heter Union Scene som er verdt å sjekke ut!
Et sterkt oktober-program
Så hva byr Drammen-stedet på nå i oktober? For folk med sans for country og folk kan vi jo starte med tre utenlandske besøk, henholdsvis Iain Matthews (08.10), Doug Seegers (17.10) og Sam Outlaw (20.10).
Førstnevnte med fortid i britenes legendariske folkrockgruppe Fairport Convention og ikke minst i egne bandet Matthews Southern Comfort. Sistnevnte Outlaw med en debutplate i fjor, Ry Cooder-produserte «Angeleno», som er noe av det sterkeste vi har hørt av en ny countryartist på svært lenge, med så mange melodiøse låtperler at man kan bli svimmel av mindre.
Og 64-årige Seegers som den virkelige askepottfiguren i selskapet. Uteliggeren som det meste hadde gått skeis for, da svenske Jill Johnson og Magnus Carlsson (Weeping Willows) for et par år siden nærmest snublet over ham på fortauet i Nashville, under innspilling av tv-programmet «Jills veranda». De ble så imponert over låtene og stemmen hans at de trakk ham inn i tv-programmet, og deretter er det blitt både debutalbum («Going Down to the River», med Emmylou Harris blant de medvirkende), nye tenner og framfor alt et nytt liv som populær og respektert countryartist.
Les også: Velkommen til Jills veranda!
Flaata, Razika og Møster
Det er god grunn til å tro at dette kan bli tre fine kvelder, noe jeg også er sikker på at Paal Flaata kan by på, når han onsdag 5. oktober inviterer til en kveld hvor han skal framføre låter av Townes van Zandt, den fantastiske amerikanske låtskriveren som dessverre døde i 1997.
Alle de nevnte kan lumpes sammen i country/folk/americana-sjangeren, og er vi rause ved å trekke inn det vi tidligere gjerne omtalte som jordnære stilarter, kan vi jo her plusse på med Bernhoft (14.10) og Kari Bremnes (27.10).
Og legger vi til dette Razika (06.10), Senjahopen (07.10), Møster (19.10) og Bob Hund (21.10) så innser vi kjapt at det kan være all grunn til å «dra på tur» til Drammen og Union Scene minst en kveld i oktober!
Av Leif Gjerstad
Se også:
