Oslo: Patti Smith er hektet på krim, elsker kaffe og oppsøker graver. Brit Bildøen har et litt mer normalt forhold til dette. Nå har hun oversatt den nye boka til den amerikanske legenden, «M Train».
– Da jeg skulle researche «M Train» så jeg en del krim, og da framfor alt serien Patti Smith synes å holde høyest, «The Killing», den amerikanske versjonen av «Forbrytelsen». Jeg kan skjønne hennes fascinasjon, selv om jeg ikke følger henne hele veien. Det er uansett interessant og kanskje også litt overraskende at hun er så interessert i den typen tv-serier, kommenterer Brit Bildøen.
Fra New York til nynorsk
Forfatteren fikk i fjor P2-lytternes romanpris for «Sju dagar i august», men har ellers viet mye av sin tid de siste årene til Patti Smith-universet. Det var Bildøen som oversatte «Just Kids», og nå har hun fått fornyet tillit til også å oversette Patti Smiths nye bok, «M Train», til norsk. Eller mer presist nynorsk, som er Bildøens språkdrakt.
– Da nyheten om «Just Kids» til nynorsk kom, var det noen som stusset og mente at avstanden fra den urbane metropolen New York til nynorsk er for stor?
– For meg er nynorsk superurbant. Nynorsk er kult, og det kler Patti, parerer Bildøen med et smil.
Refleksjoner, drømmer og anekdoter
Bildøens oversettelse av «Just Kids» ble uansett en suksess, der den fulgte ungjenta Patti Smith da hun forlot New Jersey for New York og tok de første staplende skrittene inn i New Yorks kunstnerverden, fram til platedebuten i 1975.
Logikken burde dermed tilsi at «M Train» tar for seg årene som «pønkdronning» og internasjonal rockestjerne, men Patti Smith har i stedet valgt å hoppe over denne fasen. «M Train» handler derfor om årene fra hun trakk seg tilbake ved inngangen til 1980-tallet og fram til i dag.
– I boka beveger hun seg hele tiden mellom refleksjoner, drømmer og anekdoter. Mellom det jordnære og det åndelige. Det kan til å begynne med virke ganske svevende og litt vanskelig å få tak i, men hun klarer på en mesterlig måte å dra alt ned og gi innholdet en solid forankring når det nærmer seg slutten, forteller Bildøen om boka.
M for memoarer
Tittelen «M Train» har Patti Smith hentet fra en t-banelinje i New York, men i dette tilfellet står «M» vel så mye for memoarer, samtidig som den framstår som en metafor for reisen Patti Smith inviterer leserne med på. En reise som hopper fram og tilbake i tid, og som både foregår på det ytre og indre plan.
– Det er den voksne og aldrende Patti Smith vi møter i «M. Train». Den ytre handlingen er at hun jobber med en bok, og gjerne oppsøker sin lokale café i Greenwich Village for å skrive. Men hun kommer ingen vei med boka, og det er det som blir boka. «M. Train» balanserer fint mellom her og nå og hennes mange tilbakeblikk. Ikke minst reflekterer hun over tiden alene, etter at mannen hennes Fred Sonic Smith døde i 1994, forteller Bildøen.
Fra New York til Japan
Selv om utgangspunktet er den lokale caféen, følger vi i boka også Patti Smith på reiser til steder som Mexico, Island, Tyskland, Marokko, Japan og Storbritania. Men parallelt som hun reiser rundt om i verden, står også drømmenes verden sentralt i «M Train».
– Det litt spesielle er at det synes som om Patti Smith ikke parkerer drømmene når hun våkner, men i stedet tar dem med seg inn i dagen. Dette er også en måte for henne å åpne seg på, men bare litt. For hun velger nøye hva hun deler og som forfatter behersker hun kunsten med å holde tilbake. Hun velger hvilke stasjoner hun vil oppsøke og dele med oss, slik at vi aldri blir ordentlig kjent med henne, kommenterer Bildøen, som likevel har fått et positivt inntrykk av Smith gjennom bøkene.
– Jeg opplever henne som en varm og sjenerøs person, samtidig som hun framstår som veldig trofast og lojal overfor både sine nærmeste og litt mer perifere venner.
Kaffe, krim og gravplasser
– Er det noe med Patti Smith som har overrasket eller forundret deg?
– Jeg var ikke klar over hvor belest hun faktisk er. I boka går det klart fram at hun har brukt mye tid på litteratur, og at hun er godt orientert i litteraturens verden. En litt pussig konsekvens av dette er at hun åpenbart elsker å reise i bøkenes fotspor og oppsøke gravene til gamle forfattere. I disse partiene kan det synes som hun dyrker døden og mytene rundt den, svarer Brit Bildøen.
Hun trekker også fram den amerikanske artistens fascinasjon for krimserier, som hun gjerne bruker mange timer og netter på å se. I «M Train» nevner Smith blant annet en episode, hvor hun på hjemreise til New York tar en ekstra hotellnatt i London bare for å fråtse i tv-krim.
Tredje bok kommer?
Med «Just Kids» og «M Train» har vi fått et innblikk både i den unge og søkende Patti Smith og den voksne kvinnen hun er i dag. Men de mytiske rockeårene mellom 1975 og 1980 – som «pønkdronning» og med klassiske album som «Horses» og «Easter» – har hun hoppet bukk over. I hvert fall inntil videre, for det ryktes allerede om en tredje bok som skal omhandle denne perioden.
– Jeg har også hørt ryktene, og det virker ganske trolig at hun har en tredje bok på gang. Men jeg vet ikke noe mer enn andre om dette, svarer Bildøen.
Sju dagar blir teater
Skulle en tredje bok dukke opp, er Bildøen i hvert fall klar, dersom hun skulle få forespørselen om å oversette nok en gang. Forfatteren sitter likevel ikke og tvinner tommeltotter og venter på oppdraget. Hun er travelt opptatt både med en ny roman og en bearbeidelse av «Sju dagar i august» til teater, med antatt premiere på Det Norske Teatret i løpet av 2017.
– Å gjøre en bok til teater krever at du tenker nytt og annerledes. Jeg prøver derfor å legge teater-handlinga litt unna boka, ved å gå lenger inn i stoffet, forteller Bildøen som smilende innrømmer at arbeidet med «M Train» og teaterstykket har gått utover framdriften til hennes nye roman.
– Det har vært litt for mye annet å tenke på, men selv om arbeidet med romanen har gått litt trådt ser jeg retningen den vil ta. Jeg ønsker å fortsette på samme kurs som «Sju dagar i august», noe som vel innebærer at det blir en liten dæsj klimaproblematikk, en dæsj menneskelig tragedie. Og kansjke også et lite krimelement, inspirert av alle de krimseriene jeg så mens jeg jobbet med Patti Smith-boka, sier Brit Bildøen.
Et flott ideal
Hun var 16 år den gangen «Easter»-albumet kom ut i 1978, og alvoret og kraften hun fant i Patti Smith gjorde et veldig sterkt inntrykk på den unge jenta fra Aukra i Romsdal.
– Men da hun noen år etterpå forsvant fra scenen forsvant hun også for meg. Det var først da jeg fikk «Just Kids-oppdraget at hun for alvor kom tilbake i livet mitt, og i dag gleder jeg meg over at en dame som Patti Smith har fått så stor gjennomslagskraft, sier Brit Bildøen og tilføyer:
– Hun brukte lang tid på å finne sin plass. Det kan være inspirerende for unge jenter som i dag sliter med å finne sin identitet. Og det er jo på alle måter flott at en sånn type som Patti Smith kan bli et ideal!
Av Leif Gjerstad
(Leffe gjør for ordens skyld oppmerksom på at han kjenner Brit Bildøen og også har en del sosial kontakt med henne)
Les også: Venner som vinner, venner som fyller
Les også: Patti Smith – Med bok og konsert
Les også: Hester med evig liv
Les også: Pønkens gamle husmor (arkivintervju fra 2012)
Les også: Jo Nesbø, Patti Smith og Jim Carrroll på 70-tallet
