Mange vil mene at det å ha æren for at R.E.M. ble oppløst ikke er noe å skryte av. Likevel kunne Bergens Tidende tirsdag stolt opplyse at bandets avgjørelse ble tatt i nettopp Bergen. Problemet er bare at avisa ikke har dekning for det den skriver.
«Et av verdens største band bestemte seg for å gi seg på et hotellrom i Bergen» slo Bergens Tidende fast med store bokstaver på sin nettside tirsdag. Ikke helt uventet ble nyheten plukket opp også av NRK Hordaland, før den tok turen østover over fjellene og landet i Schibsted-konsernets største avis, Aftenposten. Noen timer seinere kom også Dagbladet (alltid foran?) halsende etter med den samme nyheten.
Og ja, jeg ser at det er et godt tabloid poeng at et av verdens største band bestemmer seg for å gi seg mens de er på besøk i Bergen. Hvis det bare var sant. Noe det altså ikke er. Den avgjørelsen ble tatt kort tid før sistealbumet «Collapse Into Now» ble utgitt mars 2011, og offentliggjort i september samme år, tre år etter den omtalte episoden i Bergen.
Riktig gjengitt, feil konklusjon
Kilden Bergens Tidende bygger sin sak på er et intervju R.E.M.-gitaristen Peter Buck nylig ga til det amerikanske bladet Rolling Stone (du kan lese intervjuet her). Og det pussige er at BT i og for seg gjengir Bucks uttalelser helt korrekt, men i sin iver etter å framstille Bergen som verdens navle trekker konklusjoner saken ikke gir dekning for.
Siden både Rolling Stone-intervjuet og BT-saken ligger lett tilgjengelig på nett for alle som ønsker å lese, skal jeg ikke gå i detalj her, men kort sammenfatte de tre hendelsene som Buck nevner på veien til oppløsningen.
– Bergen, september 2008: Bandet har fire timer fri før konsert på Koengen, men tre av dem må brukes til bandmøte. Her diskuteres blant annet å forlenge turnéen med to konserter, noe Peter Buck er sterk motstander av. Han er lite lysten å spille på de to foreslåtte stedene, og argumenterer for sin sak med å påpeke at dersom dette blir bandets siste turné, vil han ikke at avskjeden skal finne sted i en halvfull sal et sted han egentlig ikke vil spille.
Dvs ingen beslutning om å gi seg. Men tydelig at tanken ikke er helt fremmed.
– Mexico, november 2008. Siste konsert på turnéen. Stor kveld og Buck uttrykker litt vemod over at det er slutt. Michael Stipe kommenterer «Ja, litt. Kanskje vil vi aldri spille disse låtene mer?». Buck svarer «Kan hende du har rett».
Dvs fortsatt ingen beslutning. Men tanken om det er i høyeste grad tilstede.
– Høsten 2010/vinteren 2011 (?). Bandet skal gi ut det som skal vise seg å bli deres aller siste studioalbum, «Collapse Into Now» (2011). Michael Stipe sier til de andre at de sikkert har forståelse for at han trenger «å være borte fra dette lenge». Peter Buck følger opp med et retorisk «Hva med for alltid?»-spørsmål, hvorpå Stipe ser på Mike Mills som svarer «Høres riktig ut for meg». Oppløsningen er et faktum.
(tidsangivelsen her noe uklar. I intervjuet tidsfestes ingenting, utover at det er i forbindelse med «Collapse Into Now»-albumet. Det ble spilt inn i ulike bolker i perioden november 2009 til september 2010 i Berlin, Nashville og New Orleans og gitt ut mars 2011.)
Alt dette har Bergens Tidende-journalisten fått med seg, men det blir det jo ingen ok Bergen-sak av, så da blir avisas grep (journalistens eller deskens?) å foregripe begivenhetens gang og plassere selve bruddet i Bergen!
Noe som altså blir helt feil.
Hva syns du om Bergen?
Peter Buck sier i Rolling Stone-intervjuet for øvrig at han er glad i Bergen, noe som minner meg om en annen Bergens-episode jeg opplevde med en annen avis i Bergen, våren 2012.
Seinere samme sommer skulle Bruce Springsteen spille både i Oslo og Bergen, henholdsvis dagen før og dagen etter årsdagen for den forferdelige terroristaksjonen på Utøya. Det ble derfor spekulert i at Springsteen muligens ville være med på minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.
Jeg skulle til den europeiske turnépremieren i Sevilla i mai, hvor Springsteen rett etter soundcheck skulle holde en liten pressekonferanse fra scenekanten. Dette skulle jeg dekke for flere norske aviser, heriblant Bergensavisen. Og de hadde ett spørsmål de gjerne ville jeg skulle stille til The Boss: «Var det noe spesielt han husket fra forrige besøk i Bergen og hva syns han om byen»?
Prioriterte 22. juli
Jeg prøvde å forklare at det ganske sikkert ble kaotiske tilstander under pressekonferansen, og i den grad jeg fikk inn et spørsmål måtte jeg nok prioritere 22. juli og hans mulige tilstedeværelse på minnemarkeringen, ikke på hans tanker om Bergen.
I Sevilla klarte jeg faktisk å få stilt 22. juli-spørsmålet, og dagene etter ble svaret og hans tanker om Utøya-hendelsen ikke bare omtalt i de aller fleste norske medier, også mange nordiske og europeiske medier plukket opp saken.
Jeg tviler på at et svar om hvor godt Springsteen liker Bergen ville fått samme store spredning.
Av Leif Gjerstad
