Dette skulle ikke være en sånn gammel gubbe-sak om at alt var så mye bedre før. Men kanskje ble det slik likevel. Det handler om 1965.
Allerede i siste halvdel av 1970-tallet begynte jeg å bli lei glansbildet av 1960-årene. Mange av mine jevnaldrende venner hadde for lengst skrudd av øregangene mens de forkynte at pønk ikke var musikk. Det var bare bråk, sa de, mens de spilte sine kjære 60-tallshelter og demonstrerte sin uinteresse for alt som var lagd etter at de selv hadde fylt 25. Eller i hvert fall 30.
Dyrker gamle helter
Og slik har det i grunn fortsatt hele veien. Med unge voksne som identifiserer seg så med musikken som omga dem i den formative tenåringsfasen at de lukker øret – og ofte også forkaster – det meste som kommer etterpå. Behovet for å dyrke gamle helter og nostalgi er åpenbart større enn nysgjerrigheten på å høre og oppleve noe nytt.
Det er det i og for seg ikke noe galt med. Jeg er for lengst ferdig med min misjonærfase hvor det var så viktig å frelse andre med min smak. Nå er jeg blitt så tolerant at jeg syns det er helt ok at voksne venner digger den verste sidrompa gamle harrymusikken jeg kan tenke meg, så lenge de ikke plager meg med den. Og så lenge de ikke hele tida babler om hvor mye bedre alt var før.
Året Herman ble født
Men kanskje er det likevel akkurat det jeg er i ferd med å gjøre nå, i et lite tilbakeblikk på 1965. Et valg av år som egentlig er litt tilfeldig, og ikke har med annet å gjøre enn at en god venn av meg, Herman Berg, nylig holdt et herrelag i anledning sin 50-årsdag.
Han er altså født i 1965.
Lydspor 1965
Da jeg natta før festen skulle pakke inn den lille gaven jeg hadde kjøpt til Herman, fikk jeg ikke helt uventet (har skjedd før, alltid på overtid, burde snart lære) den glimrende idéen å brenne en CD til ham. Men i stedet for å ta en låt fra hvert av hans 50 år,, bestemte jeg meg for å fokusere på året han ble født. En CD med låter utelukkende gitt ut i 1965.
For ikke å gå helt i den tidskrevende nerdefellen bestemte jeg meg også for bare å plukke blant de 1965-låtene jeg allerede hadde liggende på Mac’en. Det skulle heller ikke være noen ukjente perler. Herman er så pass oppegående når det gjelder musikk at motivet ikke var å finne nye låter, det skulle bare være et slags alment kjent lydspor fra året han ble født.
Jeg klarte nesten å holde meg til premissene. For da Herman 50-spillelista var ferdig oppdaget jeg selvsagt et par for opplagte mangler. Jeg tilføyde derfor dem, samtidig som jeg tok en siste sikkerhetssjekk ved å bla igjennom listene for 1965, i boka «Hit Singles – Top Twenty Charts» for USA og UK.
Nesten bare klassikere
Og det var da jeg bladde meg fram gjennom det året at det slo meg at kanskje var musikken tross alt bedre før? Måned etter måned bød på stadig nye klassikere som spilles den dag i dag. Eller hva sies om Top 5 i september det året:
Storbrittania: Rolling Stones (Satisfaction), Walker Brothers (Make It Easy On Yourself), Sonny & Cher (I Got You Babe), Bob Dylan (Like A Rolling Stone) og Beatles (Help).
USA: Beatles (Help), Bob Dylan (Like a Rolling Stone), Barry McGuire (Eve of Destruction), We Five (You Were On My Mind) og Righteous Brothers (Unchained Melody).
Med unntak for We Five og muligens Righteous Brothers har alle de andre gått inn i klassikernes rekker, som låter som mange i alle aldre kan og kjenner den dag i dag. Låter som lever 50 år etter. Og saumfarer du listene for de andre månedene i 1965, eller for den saks skyld årene rett før og etter, vil du finne en noenlunde tilsvarende tetthet av gamle klassikere.
Færre nye klassikere
Det er når jeg skriver dette at det begynner å lukte litt sånn alt-var-bedre-før-sak. For det er vanskelig å tenke seg en slik klassikertetthet på listene fra la oss si 1980- og 1990-tallet.
Slår du eksempelvis opp på hitlistene i UK og USA for september 1985 og 1995, finner du artister som Bonnie Tyler, Baltimora, John Parr og Kool & The Gang (1985) samt Rembrandts, Berri, N-Trance, Seal og Shaggy (1995) inne på Top5.
Jeg har en sterk mistanke at det om 20 eller 30 år fortsatt vil være flere som gauler på Beatles, Rolling Stones og Bob Dylan enn de ovennevnte.
Spilleliste for 1965
Spillelisten jeg laget for Herman Berg finner du nå også på Spotify: Herman 1965
(Beatles var med på CDen, men er ikke tilgjengelig på Spotify)
Av Leif Gjerstad
