20 år som soloartist skulle feires med fire Ullevi-konserter for nærmere 300.000 tilskuere. Det satte koronaen en stopper for. I stedet gir nå Håkan Hellström ut albumet med det jubileumspassende navnet «Rampljus».
Da Håkan Hellström første gang booket seg inn på Ullevi i 2014 og fylte arenaen med 70.000 publikummere tenkte nok de fleste av oss at dette var et stunt, en engangsforeteelse. Men vi tok feil. Han kom tilbake to år seinere og da var trøkket på billettene så stort at den ene konserten ble til to.
Les også: Den store triumfen (anmeldelse av Ullevi-konsert 2016)
Og det samme gjentok seg i bare enda større skala da det i fjor høst ble annonsert at han skulle ha to Ullevi-konserter i juni 2020. Trykket ble så stort at billettserverne knelte, og to nye konserter i august ble raskt annonsert. Raskt utsolgt de også, slik at Hellström fornøyd kunne konstatere at 280.000 hadde kjøpt billett til hans fire jubileumskonserter.
For å gjøre festen fullstendig annonserte Hellström også to nye album i forbindelse med de fire konsertene. Begge skulle hete «Rampljus», og mens «Vol. 1» skulle utgis på forsommeren skulle «Vol. 2» komme passe til de to august-konsertene.
Selv om konsertene er flyttet til august neste år, har Hellström valgt å følge den opprinnelige planen om å slippe platene i år. Og nå er «Vol. 1» her, med sju nye låter som tikker inn på drøye halvtimen. Der han på mange måter setter den tematiske tonen allerede med åpningskuttet, «Alla drömmar är uppfyllda», som også er kommet som video.
Oppfylte drømmer
Med en så eventyrlig karriere som Hellström har opplevd siden han forlot bassistrollen i Broder Daniel og satset selv, er det lett å nikke bekreftende til et utsagn som at alle hans drømmer nå vel må være oppfylt. Men der dette kunne resultert i en blasert og selvhøytidelig artist med det beste bak seg, har den 46-årige göteborgaren heldigvis klart å beholde mye av sin barnlige entusiasme intakt.
I praksis betyr det at han sprudler av livsvilje på «Rampljus», der han innenfor organiske rammer pumper ut like melodiøs som energisk poprock. Slett ikke ulikt det han i sin tid gjorde på debuten «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Og slik han så ofte har gjort tidligere, viser han også her sin kjærlighet til rockehistorien ved å løfte riff direkte ut fra andre stjerners skaperverk (slik som The Who, Fleetwood Mac og E. Street Band) og flette det inn i sin egen verden.
Spilleglede og refleksjoner
I mindre kyndige hender kunne dette bli flaut, men selv etter 20 år klarer Hellström å plassere dette innenfor en ramme som oser ungdommelig gutteromentusiasme. Dette handler ikke om sampling, det handler om spilleglede.
Men det handler selvsagt også om refleksjoner med utgangspunkt ikke bare i eget liv, men også i mytene som spinnes rundt en stjerne som Håkan Hellström. Han har jo tidligere i sangform humoristisk kommentert vår evne til å rive ned det vi en gang elsket, med tekststrofer som «Håkan, du var bättre förr». Og passende for en superstjerne som traff blink på første forsøk følger han nå opp på det delvis selvbiografiske åpningskuttet med å la en annen stemme synge «Håkan du skulle vart grym om du bara gjort en platta å sen dött vid 27».
Musikk som kraft
Samtidig som han slik gjør seg selv til et objekt i egne sanger, klipper han i introet til «Bit dig i läppen» inn et utsagn av en svensk professor i genetikk og biologi om at «en stark musikalisk upplevelse kan minska en smärtupplevelse, kan minska ångest». Det er som om Hellström ønsker å fortelle at dette selvsagt også gjelder han selv. At det er dette som er grunnen til å skape musikk. Å lage noe som både kan trøste og lege, og som i Hellströms sprudlende popvariant kan gi både han selv og lytteren den rusen som trengs for å komme seg gjennom den grå hverdagen.
I den forstand skiller innfallsvinkelen på «Rampljus Vol.1» seg fra de siste par utgivelsene med Hellström, den litt søkende «Du gamla du fria» (2016) og den mer stryker-orienterte «Illusioner» (2018). For i stedet for å teste ut nytt, har han denne gangen valgt å alliere seg med produsent og musiker Jocke Åhlund som sist jobbet med Hellström på «2 steg från Paradise» for ti år siden. Dermed går Håkan Hellström på sitt tiende albumandre veier enn på sine to foregånde album, men til gjengjeld er det nye på denne plata trygt forankret i gamle Håkan Hellström.
Skapt for scenen
Ifølge opphavsmannen er de to Rampljus-platene egentlig skapt for scenen, som et stemningsskapende lydspor til konsertene. Det kan forklare noe av den energiske entusiasmen som gjennomstrømmer de fleste låtene her, med «Alla drömmar är uppfyllda», singelen «Tillsammans i mörker» og avsluttende «Snälla släck inte ljusen» som de tre høydepunktene. Det kan også forklare hvorfor et par låter som «Bit dig i läppen» og «Studentfylleflaken» er inkludert, selv om de strengt tatt ikke er sterke nok til å komme seg igjennom et nåløye på forventet Hellström-nivå.
Og det kan trolig forklare hvorfor jeg til tross for mitt klart positive inntrykk av volum 1 likevel sitter igjen med følelsen av at de to Rampljus-platene med fordel kunne bli redigert ned til et album. Noe jeg mistenker de ville blitt, hvis de ikke hadde vært så nært koblet opp mot årets nå avlyste Ullevi-konserter som de åpenbart er.
Av Leif Gjerstad
Se også video:
