Amy Winehouse ble i 2011 dessverre medlem av rockens triste 27-klubb. Denne uka er det 20 år siden hun slapp debutalbumet «Frank».
Da albumet ble sluppet hadde Amy Winehouse akkurat fylt 20 år, mens jobbinga med albumet hadde begynt året før. Det var igjen resultatet av at hun i 2000 hadde vakt oppsikt som vokalist i The National Youth Jazz Orchestra, og at en nær venn av henne hadde vært våken nok til å sende en demo med Winehouse til en talentspeider. Han så potensialet og skrev kontrakt, men holdt henne lenge skjult for platebransjen, mens han bygget henne opp som artist.
Mens hemmelighetskremmeriet pågikk fikk Island Records A&R-mann Darcus Beese litt tilfeldig høre henne hos managementet, men de nektet å oppgi navnet hennes. Men Beese ga seg ikke, og noen måneder seinere hadde han ikke bare fått vite navnet Amy Winehouse, Island Records hadde også skrevet platekontrakt med henne.
Frank – som i Sinatra
Dermed kunne arbeidet starte med debutalbumet «Frank», med en tittel som både henspilte på hennes åpenhjertige og nakne tekster og var en hyllest til Frank Sinatra.
Da plata kom ble den stort sett meget godt mottatt og sikret Winehouse en nominasjon til prestisjeprisen The Mercury Prize som årets beste kvinnelige artist, samtidig som hennes sang «Stronger Than Me» ble tildelt en annen prestisjepris, Ivor Novello Awards, for «best contemporary song» i 2003.
Selv var Winehouse likevel ikke like positiv, og disset albumet i et avisintervju året etter. Der hevdet hun at hun var så misfornøyd med deler av plata at hun ikke orket å spille det fra begynnelse til slutt.
Det var det imidlertid tilstrekkelig mange som orket, slik at «Frank» klatret høyt opp på listene og gjorde alt klart for Amy Winehouses definitive gjennombrudd med oppfølgeren «Back to Black» i 2006. Andrealbumet som dessverre også ble hennes siste, før hun viklet seg inn i personlige problemer og et eskalerende alkohol- og stoffmisbruk som til slutt krevde hennes liv i 2011, bare 27 år gammel.
Av Leif Gjerstad
