I fjor omtalte vi 1966 som «rockens beste noensinne». Men det var i fjor. I år argumenterer vi heller for at 1967 var like bra. Eller kanskje enda bedre. Det gir jo oss en mulighet til å forlenge 50-årsferinga av rockens beste år med enda et år!
Dessuten er fokuset på 1967 kanskje historisk mer korrekt. For det er først og fremst i ettertid, med historikerens analyserende briller, at 1966 har rykket fram og gjort krav på beste-tittelen på grunn av at så mange toneangivende utgivelser kom det året. Men i et samfunnsmessig kulturelt perspektiv framsto 1967 i sin samtid som enda sterkere enn 1966.
Musikk og motkultur
At vi kan trekke fram artister som Jimi Hendrix, The Doors, Pink Floyd, Grateful Dead, Buffalo Springfield, Janis Joplin, Velvet Underground, Leonard Cohen blant de som LP-debuterte det året (og lista kunne gjøres mye, mye mer omfattende) er nå en ting. Like viktig er sosiale markører som Gathering of the Tribes i San Francisco i januar, et arrangement som forvarselet «Summer of Love» noen måneder seinere. For det var i 1967 som vokabularet ble utvidet med nyord som hippie og flower power, samtidig som psykedelisk rock med sine sinnsutvidende kaskader av lys og lyd ble toneangivende i de kule kretsene. Kanskje vi i tillegg skal nevne Sgt Pepper, som begynnelsen på noe helt nytt?
Og ikke å forglemme: Det var i juni dette året alle rockfestivalers mor, Monterey International Pop Festival ble arrangert. Med artister som Jimi Hendrix Experience, The Who, Eric Burdon & The Animals og The Byrds, foruten Big Brother & Holding Company (med Janis Joplin) Grateful Dead og Jefferson Airplane som de fremste i spissen for mange psykedeliske rockere fra San Francisco.
Når så mye epokeskapende nytt skjedde et enkelt år, var det kanskje også bare naturlig at «den nye tid» fikk sitt eget talerør. Og her kom Rolling Stone inn i bildet, og 1967 er altså året det mest innflytelsesrike motkulturelle bladet de siste 50 år ble lansert.
Les også: The Doors – 50 år siden de åpnet dørene
Les også: Leffe, Vidar og Grateful Dead
Pønken kommer!
Det finnes derfor mer enn nok å minnes og feires fra det året (og det tipper vi LeffesLab nok også vil gjøre fra tid til annen). Men skulle vi mangle noe fra 1967, kan vi jo alltids løfte blikket og i stedet lande i 1977. For også det året, med pønk og debutanter som The Clash og Elvis Costello som naturlige stikkord, har skrevet seg inn i rockhistorien med gylne bokstaver.
Det er sikkert unødvendig å minne om at pønken I sin tid sto i voldsom opposisjon til sine ti år eldre motkulturelle hippie-fettere og kusiner. Men i dag, i 2017, kan begge behandles og betraktes som to kulturelt meget spennende år som satte sitt klare preg på tida som fulgte.
Av Leif Gjerstad
