Den ble klemt mellom Velvet Underground og Transformer og fikk et dårligere rykte enn fortjent. I dag er det 50 år siden Lou Reed debuterte som soloartist med albumet «Lou Reed».
Da Lou Reed vandret ut fra New York-klubben Max’s Kansas City i august 1970 var det samtidig hans farvel til The Velvet Underground, bare en måned før albumet «Loaded» skulle slippes. Problemet var bare at mens han visste hva han absolutt ikke ville, var han langt mer usikker på veien framover.
Det førte ham etterhvert til paret Richard og Lisa Robinson og flere kvelder i deres leilighet i Midtown i New York, der de oppmuntret ham til å spille inn noen låter fra Velvet Underground-tida som «bare lå og slengte». Reed gjorde slik han ble bedt, og Richard Robinson likte det han hørte godt nok til at Reed og han inngikk avtale. Richard Robinson skulle produsere det som skulle bli Lou Reeds første album som soloartist.
Fra New York til London
For en artist som var kjent som ur-newyorkeren virker det rart å dra til London for å spille inn sin første soloplate. Men det gjorde Lou Reed. Og for en artist med bakgrunn i Velvet Underground virket det absurd å trekke inn progrockerne Rick Wakeman og Steve Howe fra Yes i studio. Men det gjorde Lou Reed, under ordre fra Richard Robinson.
Fullt så absurd er kanskje ikke Rick Wakemans påstand om at Lou Reed krevde totalt mørke i studioet under innspillingen. Det kan jo likne Lou Reed.
Uansett brukte de mye av desember 1971 og januar 1972 i Morgan Studios i London, der de ti låtene som skulle utgjøre «Lou Reed» ble til. Foruten Wakeman og Howe trakk Robinson også inn noen andre av Londons mer meriterte musikere, slik som Caleb Quaye (fast i Elton Johns studioband).
Kulturkollisjon
Det litt overraskende valget av musikere (i Reed-sammenheng) begrunnet Robinson med at han ville ha musikere som kunne foredle musikken til Reed uten å miste råheten og sårheten i uttrykket. Men kanskje ble kulturkollisjonen mellom Lou Reeds New York og progrockernes London for stor? I hvert fall ble mottakelsen langt fra det de involverte hadde håpet på. Kritikerne vendte tommelen ned og platekjøperne snudde ryggen til. I hjemlandet kom «Lou Reed» aldri høyere enn 189. plass på Billboards albumliste.
Men, det hører selvsagt også med at plata med årene har fått litt oppreisning, og seinere kritikere har vært langt mer positive i sin omtale av «Lou Reed». Dessuten er det på denne plata vi første gang fikk høre låten «Berlin», som i en annen tapning skulle forgylle albumet ved samme navn bare året etter.
Og ikke minst, «Lou Reed» kom ut på RCA Records, det samme selskapet som David Bowie den gangen var på. Noe som naturlig nok gjorde det lettere for Bowie å få gjennomslag for sitt ønske om å produsere Lou Reed. Et ønske som manifesterte seg i «Transformer» bare halvåret etter «Lou Reed».
Av Leif Gjerstad
