(Intervjuet er gjort på oppdrag for BOK365, i forbindelse med Brageprisen torsdag 20. november. Bok365-intervjuet finner du her)
I løpet av et par uker har Åsne Seierstad mottatt først Bokhandlerprisen og nå Brageprisen for sin bok «Ufred». Hun gir mye av æren for bokas tilblivelse til et russisk forlag.
Sakprosaprisen for Ufred er Åsne Seierstads andre Bragepris, etter at To søstre fikk den samme prisen i 2016. Også Bokhandlerprisen har hun mottatt en gang tidligere, da Bokhandleren i Kabul fikk prisen i 2002. Bokhandlerboka ble utgitt også i Russland, og det er et par tidligere medarbeidere i hennes gamle russiske forlag som for tre år siden inviterte Åsne Seierstad til Russland.
Og dermed muliggjorde arbeidet med Ufred. For siden invitasjonen til henne gikk som forfatter og ikke journalist, unngikk Seierstad de sterke restriksjonene på bevegelsesfrihet som utenlandske journalister i Russland må forholde seg til. Hvis de da i det hele tatt slipper inn, for i dagens Putin-rike blir internasjonale journalister svært ofte nektet adgang til landet.
– Jeg er blant dem som definitivt ikke ville ha fått akkreditering, fastslår Åsne Seierstad og forklarer hvorfor.
– For å få akkreditering må du ha et fast kontor i landet, slik som Aftenposten og NRK. Og det har ikke jeg. Frilansere blir nektet adgang.
Risikofylt
I Ufred legger Åsne Seierstad ut på lange reiser i det enorme landet. Hun tar leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun beskriver et land der forfattere knebles og bøker bannlyses og forsvinner fra bokhandlernes hyller. I et slikt repressivt samfunn kan det være så farlig for et forlag å hjelpe en utenlandsk journalist/forfatter at Seierstad ikke ønsker å navngi forlaget.
– I dagens situasjon ville det være veldig risikofylt. Det jeg kan si er at mitt gamle russiske forlag gikk konkurs, og at et par av dem som jobbet der har startet et nytt forlag, sier Åsne Seierstad som likevel nøler litt på spørsmålet om det å ha hjulpet henne kan få noen konsekvenser for forlaget.
– Alt er mulig, men så langt har jeg ikke hørt noe om noen reaksjoner. Og jeg er ikke sikker på at det ville fått noen konsekvenser heller. For selv i dagens Russland må du ha brutt noen regler for å bli rammet, og det har ikke jeg gjort.
Til tross for denne reaksjonen er hun veldig klar i svaret på spørsmålet om Ufred kunne ha vært utgitt i Russland?
– Njet, njet, njet!.
Skandinavisk ros
Om det i dag er uaktuelt med en russisk utgivelse, kan Åsne Seierstad i det minste glede seg over at Ufred foruten Norge allerede er utgitt i Danmark og Sverige. I den svært rosende anmeldelsen i svenske Dagens Nyheter blir boka beskrevet som «journalistikk i sin beste form». Men er Åsne Seierstad journalist eller forfatter?
– I bunn er jeg definitivt journalist. Jeg researcher, planlegger og legger opp løypa som journalist. Men når jeg skriver gjør jeg det like mye som forfatter, sier Seierstad som ser mørkt på situasjonen for russiske forlag.
– Det er blitt mange forbudte temaer i dagens Russland. Du kan ikke nevne krig eller invasjon. Du må holde deg langt unnta LBTQ-spørsmål. Og så videre. Og ja, selv Karlson på taket er blitt for mye for russiske myndigheter. Karlson står i konflikt med dagens russiske familieverdier som myndighetene setter i fokus.
Trykkefrihet
På spørsmål om hvordan det står til for russiske forlag og trykkefrihet, pauser Seierstad likevel. Hun hevder at hun ikke vet nok om dette, og sender derfor spørsmålet videre til Cappelen-redaktør Bernhard Mohr som følger den russiske bokbransjen nokså tett..
Ifølge Mohr vil en bok som Ufred kunne få mange lesere i Russland takket være russiske forlag som har gått i eksil, i land som Litauen og Polen. Derimot står selvsensuren så sterkt i russiske forlag at Mohr nærmest utelukker at noen i dag ville tatt sjansen på å utgi Ufred.
Det problemet har Åsne Seierstad heldigvis ikke hatt i Norge, og i Brage-seiersrusen virker hun genuint overveldet over responsen boka har fått her hjemme.
– Det er en mørk bok, som omhandler en russisk tragedie. Likevel har den nådd fram til mange lesere og blitt priset av både bokhandlere og fagjuryer. Ikke rart jeg er overveldet!
Av Leif Gjerstad
Les også: Anna Fiske får Hedersprisen
(Intervjuet er gjort på oppdrag for BOK365, i forbindelse med Brageprisen torsdag 20. november. Bok365-intervjuet finner du her)