DEBUTANT: Fredrik Parelius ble provosert av en påstand om at et dikt med rim umulig kan være bra. Det inspirerte ham til å skrive diktsamlingen «Salt/Land» dom kom rett etter påske.
Aktuell med diktsamlingen »Salt/Land» på Gyldendal forlag
Kort om deg selv?
– Jeg kommer fra Mosjøen i Nordland, men har studert og jobbet lenge i Bergen. Her har jeg arbeidet med litteraturvitenskap og lærerutdanning i 10 års tid. Jeg har familie – samboer og snart tre barn.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det vet jeg ikke helt. Lysten til å kunne leve av å skrive og lese har vært en sterk drivkraft i retningen jeg har valgt i arbeidslivet, men lysten til å skrive kreativt har variert veldig. Da jeg var student hadde jeg veldig lyst til å få til et diktmanus, men jeg klarte ikke å finne en retning eller et prosjekt jeg trodde på. Jeg søkte likevel Skrivekunstakademiet i 2016, men kom ikke inn. Omtrent samtidig fikk jeg tilslag på en stipendsøknad og ble doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur. Da parkerte jeg tanken om å skrive dikt og viet i stedet mange år til å lese dikt. Egentlig er jeg veldig fornøyd med at det ble som det ble, for når lysten til å skrive plutselig dukket opp igjen visste jeg mye mer om hva jeg ønsket å få til – og jeg hadde mye bedre forutsetninger for å gjennomføre det
Hva handler boka di om?
– Boka er en slags opphavsfortelling, både personlig og litterært. Jeg fletter slektshistorie sammen med litterære forelegg og utforsker ei øy på Helgelandskysten som heter Tomma, der min slekt har bodd gjennom flere generasjoner – der vi fremdeles tilbringer sommerferiene. Mange har nok et slikt “spesielt” sted tror jeg, et fast holdepunkt som man søker tilbake til. Samtidig merket jeg at opplevelsen av å få barn forandret blikket mitt på meg selv, hvem jeg er og hvor jeg kommer fra – fordi jeg plutselig ble oppmerksom på hvor forandret alt var blitt på denne øya. Boka handler om sted, hav, minne og om erfaringer som går i arv. Ved å sirkle inn gjentagende mønstre som både er menneskeskapte og naturgitte strekker diktene seg mot minner om et førmoderne Nordland som er i ferd med å viskes ut, og tegner opp et landskap som holdes sammen av de rituelle bevegelsene: håndlag med redskaper, måltider, talemåter og fiskeritualer.
Formen på diktene er viktig, jeg har valgt å skrive ca halvparten av diktene i nokså tradisjonelle former som sonetten, som kanskje speiler tematikken i boka. Formbunde dikt bidrar med en form for fastholdelse av motivene i rytmisk språk, samtidig er det å skrive slike dikt et håndverk som er i ferd med å dø ut. Det passet derfor for dette prosjektet å utforske mosegrodde former som ingen bruker lenger, som passet til det halsvarvede og mosegrodde fjøset som ikke sto der lenger.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Ideen tok form sommeren 2022. Og egentlig begynte det med formen. Før ferien hadde jeg snakket med noen som påsto at det er helt umulig å skrive et dikt som rimer, men som like fullt er godt. At rimet gjør diktet latterlig. Det synes jeg var en påfallende påstand, fordi det ikke stemmer overens med hvilke dikt jeg selv liker aller best. Olav H. Hauges sonetter, dikt av Yeats, Elizabeth Bishop m.fl. Poenget til han som påsto dette, var nok at rimede dikt hører fortiden til, men jeg tok det som en utfordring og satte meg som mål å skrive en sonette, bare for å se om jeg fikk det til. Det ble flere sonetter og jakten på å skrive et dikt som jeg selv opplevde som virkelig godt ble ganske besettende. Diktene hadde en sammenheng fordi de hørte hjemme i det sommerlandskapet jeg hadde rundt meg. Etter hvert fikk jeg troen på at dette kunne bli til et bokprosjekt og utvidet med andre dikt, tematikker og motiver innenfor samme univers. Plutselig hadde jeg et stoff, en form – og ikke minst noe jeg ville si.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Det er travelt å ha jobb og familie, så det er heller motsatt, at jeg kan finne på å snike inn litt skriving hvis jeg har fri. Men hvis jeg har fri og ikke skal skrive, slik du spør om, går det nok i nokså vanlige ting: lage god mat, se en film sammen med samboeren, være ute og få litt sol de dagene Bergensværet tillater det!
Av Leif Gjerstad