Ser du ut som et spørsmålstegn når jeg sier Rudy Martinez, så er du på rett spor! Han er jo bedre kjent som Question Mark, vokalist i bandet ? & The Mysterians som ga ut den udødelige klassikeren «96 Tears» i mars 1966.
Selv om jeg elsket singelen i sin tid, måtte også jeg researche litt før jeg kunne fastslå identiteten på ?. Og med tanke på at han ikke er en særing som har gjemt seg unna for alt og alle, så er det jo ganske spesielt å gå rundt i det offisielle livet som et stort spørsmålstegn.
Men det har Martinez altså gjort helt siden Michigan-bandet 13. mars for 50 år siden spilte inn «96 Tears». Egentlig skulle låten hete «69 Tears», men frykten for at de seksuelle referansene skulle stoppe radiospilling fikk bandet til å la de to tallene bytte rekkefølge. En avgjørelse de neppe angrer på i dag.
Hispanics
For gruppa, som i sin helhet besto (og består, de spiller ennå!) av hispanics, var på den tida helt ukjente. Og Rudy Martinez kan muligens takke sin bror Robert Martinez for at han i det hele tatt fikk bli med, da sistnevnte av frykt for å bli sendt til Vietnam vervet seg til en militærbase i Tyskland.
Om det var en garanti for ikke å bli sendt til Vietnam, har jeg ingen klare formeninger om, men det gikk i hvert fall veien for ham. Og det bante veien for hans dansende lillebror ? fram til mikrofonen i bandet, som fra å være The Mysterians ble ? & The Mysterians.
Fra b-side til millionselger
«96 Tears» var opprinnelig ment å være b-side på singelen «Midnight Hour», og med bare 750 pressede eksemplarer av den lille sjutommeren, var det lite som tilsa at den med tiden skulle bli en millionselger.
Men Rudy Martinez hadde nok tro på låten til at han som sitt alter ego ? dro rundt til lokale radiostasjoner i nærheten av hjembyen Saginaw og oppfordret DJene til å spille den. Strategien førte fram og interessen økte sakte men sikkert fram til den endte som en stor regional hit i Ontario, på den andre siden av den USA-kanadiske grensa.
Det fikk i sin tur det litt større plateselskapet Cameo-Parkway til å spisse ører, og med bedre distribusjon klatret «96 Tears» et halvår seinere helt til topps på de amerikanske salgslistene og solgte over millionen. Et artig historisk poeng kan være at den bare fikk en uke på toppen av Billboard Top 100. Uka etter kom nemlig en annen fremadstormende gruppe og dyttet ned ? & The Mysterians fra førsteplassen: The Monkess og «Last Train To Clarksville».
Spiller fortsatt
Det er selvsagt «96 Tears» som er den ene låten ? & The Mysterians huskes for, selv om de i kjølvannet av den også hadde noen andre litt mindre hits. Men kan også være at big business ødela aldri så lite for Michigan-gjengen. Etter suksessen på Cameo-Parkway, prøvde de seg på andre, enda større selskap uten særlig hell. Og da Cameo i 1967 fikk så store økonomiske problemer at det ble lagt ned, forsvant visstnok alle inntektene fra «96 Tears» i det samme dragsuget.
Mye av lufta gikk ut av ? & The Mysterians, og i 1969 ble de enige om at nok får være nok. Men ikke mer nok enn at de ble gjenforent tidlig i på 1970-tallet og også siden har kommet sammen med litt ulike besetninger – men alltid med ? bak mikrofonen – fram til våre dager.
PS! Siden det er 50 år siden «96 Tears» kom ut, er denne saken vinklet på det. Men det var bassist Frank Lugos fortjeneste at jeg begynte å tenke på ? & The Mysterians, etter at jeg helt tilfeldig oppdaget at Lugo fyller 70 år onsdag 15. mars. Gratulerer!
Av Leif Gjerstad