(intervju opprinnelig publisert 1986)
Alan Vega er opprinnelig kunstner med skulptur som spesialitet, men siden mer enn ti år en av rockens evige kulthelter. Først sammen med Martin Rev i den elektrisk støyende høyspentnevrotiske duoen Suicide, siden 1980 med fire solo-LPer.
Den siste, «Just a Million Dreams», kom i fjor høst og dens usedvanlig polerte og rett-fram-rockprofil fikk enkelte gamle fans til å rynke på nesa. Nå satser Vega igjen på Suicide.
– «Just a Million Dreams» både er og ikke er min beste LP. Som musiker, sanger og komponist har jeg utvilsomt blitt bedre, samtidig som denne plata er min mest kommersielle noensinne. Plateselskapet prøvde å gjøre meg stueren. De prøvde å «ta livet» av den virkelige Alan Vega. Men jeg er for gammel til å la andre bestemme hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal leve mitt liv. Det ble så ille at jeg nå har forlatt dem, snerrer den i øyeblikket kontraktsløse Vega bak sigarettrøyken.
Og han har mer på lager.
– Alle plateselskaper er noe dritt. Alle prøver de å frata deg din artistiske frihet. Sannheten er at de helst vil at jeg skal dø. Først da slipper de trøbbel med meg. Ingenting er så lønnsomt som døde legender!
Harde ord, spesielt sett i lys av at konserten senere på kvelden dessverre var skuffende dårlig. Så statisk, uinspirert og ustrukturert at jeg i mitt indre lurte på om han ikke tross alt trenger en utenforstående til å overvåke ham litt. Men bortsett fra sine harde utfall mot plateselskapene virket han ellers under samtalen før konserten, positiv og vennlig innstilt til det meste.
Suicide
– Egentlig er jeg ikke særlig glad i å snakke om fortida, selv om jeg er stolt over det meste jeg har gjort. Noe av grunnfilosofien bak Suicide var nemlig å slette ut fortida. Å vokse og utvikle seg videre forutsetter at man er villig til å bryte med det som har vært, slår Vega fast. Om alle grupper som mer eller mindre åpent har benyttet seg av Suicides formel sier han videre:
– Du har de som regelrett stjeler uten å være i stand til å komme med noe eget. De forakter jeg. Derimot ser jeg bare positivt på de som låner fra oss for å bygge noe eget. Slik jeg i min tid lot meg inspirere av Lou Reed og The Stooges. Visste du forøvrig at Martin Rev og jeg har bestemt oss for å gjenopplive Suicide? Spør han overraskende og fortsetter:
– Vi har mye nytt på lager, og tida for et nytt Suicide er moden. 1986 likner på det tidlige 70-tall i den forstand at det skjer svært lite. Det er behov for Suicide, det er behov for noen som kan røske opp i det stivnede musikkbildet!
Av Leif Gjerstad
(intervjuet opprinnelig publisert i mars 1986 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen)
Merknad: Alan Vega ble født i juni 1938 i Brooklyn New York og døde 16. juli 2016 i samme by, 78 år gammel.
And many thanks for nice words (and sorry about late reply). Hope you’re still around and enjoy LeffesLab!