
I kveld inntar Billie Eilish Unity Arena på Fornebu. Det er andre gangen hun besøker Oslo. Første gang var da hun i mars 2018 spilte på byLarm.
byLarm er festivalen for unge talenter, og i løpet av sine 27 år har festivalen fungert som springbrett for mange aspirerende stjerner. Og den største av dem alle må vel være Billie Eilish, som i kveld spiller for nærmere 25.000 tilskuere på Unity Arena.
Konserten inngår i hennes turné for tredjealbumet «Hit Me Hard And Soft», som siden starten i USA i september i fjor nå er kommet til Europa. Turnéstarten fant sted med to konserter i Stockholm tidligere denne uka, og etter Oslo går ferden videre til to konserter i København og deretter ytterligere 30 konserter i 10 land før sluttstrek settes i Dublin 27. juli. Og hvis du er i tvil, så er alle konserter selvsagt utsolgt.
Fanger tidsånden
Kanskje ikke så overraskende, med tanke på at 23-åringen fra Los Angeles sammen med artister som Charli XCX og Sabrina Carpenter (som spilte i Unity Arena rett før påske) framstår som en av 20-tallets største popstjerner. Som en del av et ungt «brat pack» som søker inspirasjon i subkulturer og fanger tidsånden i fengende poplåter.
Alle har sin historie fram mot gjennombrudd og stjernestatus, men få har markert seg så tydelig som Eilish. Bare 13 år gammel fikk hun en viral hit da hun høsten 2015 lastet opp låten «Ocean eyes» på Soundcloud, og fire år seinere erobret hun verden med albumdebuten «When We Fall Asleep, Where Do We Go?, med megahiten «Bad guy».
Siden har hun vunnet ni Grammys, to Oscars (for filmmusikk), sju MTV Video Music Awards, fire Brit Awards og to Golden Globe-priser. Bare for å nevne noen av de største. Hun er også den andre artisten i historien som har vunnet de fire gjeveste Grammy-prisene (årets artist, årets album, årets låt og årets nykommer) i et og samme år. Den bedriften klarte hun i 2020, da hun som 18-åring også slettet Taylor Swifts rekord som tidenes yngste «årets album»-vinner. (Litt overraskende er den andre artisten som har tatt de fire Grammy-prisene i et og samme år Christopher Cross i 1981, dersom du husker ham?)
Bekjennelser fra pikeværelset
Til tross for de monumentale framgangene har Billie Eilish klart å bevare imaget av den egenrådige jenta som sitter på pikerommet og snekrer låter sammen med storebror Finneas O’Connell.
Noe plateselskapet Interscope kanskje skal ha noe av æren for. De så tidlig potensialet i Billie Eilish, men så også ei ungjente som var sjeldent klar på hva hun mente – og torde å gi uttrykk for det – i ung alder. I stedet for å rushe jakten på kjappe singelhits, lot de heller den unge tenåringen få status som albumartist. En man skulle ha tålmodighet med og bygge langsomt. Dermed gikk det mer enn tre og et halvt år fra hennes virale gjennombrudd til debutalbumet forelå, og med fasit i hånd er det lett å se at den strategien åpenbart funket.
Med sine selvutleverende dagbokstekster har hun inspirert mange artister på egen alder, samtidig som hennes mørke og særpregete sound har koblet grepet på en hel undomsgenerasjon. Hun har med stort hell klart å holde på en relativt lav profil som skaper både nærhet til og lojalitet blant hennes fortrinnsvis unge fans. Til tross for sitt superstjernestatus framstår hun nærmest som en kompis.
20-tallets viktigste popstjerne?
Når hun kommer til Oslo lørdag er det altså rett fra Stockholm, hvor jeg befant meg samtidig med hennes to konserter der. Og på vei hjem til min leilighet bare tre trikkstopp unna 3Arena, havnet jeg torsdag kveld på en overfull trikk med fortrinnsvis svært unge, kvinnelige fans som kom rett fra konserten.
Det er kanskje unødvendig å si at alle virket superhappy og kjempefornøyde med det de hadde fått oppleve av Bille Eilish. Og skal vi tro Dagens Nyheters anmelder hadde de også all grunn til å være fornøyde. I hvert fall spør anmelderen seg selv om ikke kveldens Fornebu-gjest Billie Eilish faktisk er 20-tallets viktigste popstjerne.
Av Leif Gjerstad
