(intervju opprinnelig publisert juni 1992)
London: – Som artist har jeg lekt med forskjellige uttrykk og småvampete divaroller, men disse trekkene fra scenen finner du ikke i mitt private liv. Tittelen på min første soloplate, «Diva», må derfor ikke oppfattes bokstavelig. Selv om erfaringene har lært meg at alle ikke vet det, så er det noe som heter ironi, hevder Anne Lennox.
Tre år etter at Eurythmics ga ut sitt siste album «We Too Are One» og snaue to år etter at de avsluttet sin siste turne i Rio de Janeiro, er Annie Lennox (37) tilbake på banen. Med hitsingelen «Why», soloalbumet «Diva» og klare meldinger om at Eurythmics dager er talte.
– Dave (Stewart) og jeg hadde mange fine år sammen, men mot slutten ble både den personlige avstanden og slitasjen mellom oss merkbar. Eurythmics jobbet nesten hele tida, enten med plater eller turneer, og etterhvert kostet hardkjøret mer enn det smakte. Da vi gikk på scenen i Rio, visste jeg at det ikke bare var den siste konserten på turneen, men også den siste Eurythmics noen gang ville gjøre, forteller Annie Lennox.
Trengte ro
Etter Eurythmics-turneen dro hun hjem, uten konkrete planer for framtida.
– Det eneste jeg hadde behov for på det tidspunktet, var å være i ro med mine egne tanker. Og etter beslutningen om å si farvel til Eurythmics, har jeg heller ikke hatt noen som helst kontakt med Dave Stewart. Det er som en skilsmisse, hvor partene i en periode etterpå føler behov for å distansere seg og være vekk fra hverandre, uttaler Annie Lennox som har «skilt» seg fra Dave Stewart en gang tidligere.
– Vi var kjærester da vi begynte vårt samarbeid i The Tourists i 1970-årene. Men kreativt fant vi hverandre enda bedre i Eurythmics, etter at vi hadde slått opp, sier Annie Lennox som i dag er gift med den israelske regissøren Uri Fruchtman. Sammen med Uri har hun datteren Lola, som de fikk for halvannet år siden, etter en tidligere spontanabort.
– Jeg ønsket barn og familie, og alle som har mistet et ufødt barn vet at det setter sine spor. Og når jeg ble gravid med Lola, brukte jeg mye tid på å evaluere mitt liv og karrieren. I løpet av denne prosessen begynte også enkelte ideer til en ny plate å ta form, men jeg ventet til Lola var fire måneder før jeg begynte å jobbe med ideene på alvor.
Ingen diva
Disse ideene førte etterhvert til hennes plate «Diva», hvor tittelen ifølge Annie Lennox altså ikke skyldes at hun oppfatter seg selv som en diva.
– Derimot beskriver den et dilemma som jeg – i likhet med de fleste artister med suksess – har opplevd. Med suksess kommer berømmelse, og selv om du ikke ønsker det, gir kjendis-status deg automatisk innpass i sosieteten. Mange kunstnere har prøvd å vise sin motstand mot å bli innlemmet i det gode lag ved å oppføre seg som sinnsyke rabiate, men stempelet kleber ved dem likevel. Og i en slik situasjon er det ikke alltid like lett å gjenfinne seg selv, forteller Annie Lennox som spilte inn mesteparten av «Diva» i hjemmet.
Vanskelig balansegang
– Som nybakt mor slites du mellom barn og musikk. Det er vanskelig å finne en balanse som fungerer for alle parter, men jeg følte at en forutsetning for å finne denne balansen var å jobbe hjemme hos Lola, reflekterer Annie Lennox som også innrømmer en viss prestasjonsangst under arbeidet med «Diva».
– Jeg har alltid følt en grunnleggende usikkerhet, og for meg har andre folks anerkjennelse aldri betydd noe i den forstand. Det jeg skaper må komme fra meg selv, og hva andre måtte mene blir av sekundær betydning. Usikkerheten ble heller ikke mindre av den lange pausen og vissheten om at jeg nå sto på egne bein, og ikke lenger kunne støtte meg til det mønsteret som Dave og jeg hadde etablert i Eurythmics.
Uten fast band
På «Diva» har Annie Lennox ikke jobbet med et fast band i studio, men i stedet benyttet seg av forskjellige studio-musikere.
– Det var også en helt ny opplevelse, på godt og vondt. Å jobbe med studiomusikere kan lett føles som litt upersonlig. De kommer, plugger inn sitt instrument, spiller det du ber dem om og går igjen. Men dersom de legger sjela si i det de gjør går det likevel greit, samtidig som det gir deg større personlig frihet. Etter mange år i et band føltes det dessuten befriende å slippe å involvere seg i bandmedlemmenes personlige liv, kommenterer Annie.
– Dessuten trenger jeg ikke noe band for øyeblikket, tilføyer hun avslutningsvis.- Jeg har jo likevel ingen planer om noen snarlig turné. Å turnere krever så mye av din tid og energi, og det ville ikke være riktig verken overfor Lola, min mann eller meg selv å bruke opp energien på veien.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB juni 1992)
Se video:
