
Det er blitt en tradisjon i desember å peke på de beste albumene som er gitt ut dette året. Det er like vanskelig hvert år, men jobben må gjøres! På min liste over de beste norske albumene finner du en god blanding av flere sjangrer, fra rock, blues og soul til americana og jazz, fra sakte til fort musikk, fra norske til engelske tekster. Her er ti på topp pluss 25 urangerte album «under streken».

In the Country, Solveig Slettahjell, Knut Reiersrud: «Remembrance»
For et smykke! Årets beste kom allerede i januar. Morten Qvenild har satt musikk til dikt av Emily Dickinson og søstrene Emily og Charlotte Brontë, spiller piano og har også produsert. Sjangermessig ligger jazzen i bunnen, men her er også innslag av blues og americana. Det er musikk og lyrikk uten datomerking, ti år etter studioalbumet «Trail of Souls» med samme gjeng. In the Country består i tillegg til Qvenild av Pål Hausken (trommer) og Roger Arntzen (bass). Sidsel Endresen deklamerer. Strålende spilt, sunget og lest hele veien, betagende og vakkert!

Geir Sundstøl: «Sakte film»
Å høre på dette (med ett unntak) instrumentale albumet føles litt som – nettopp – å se en sakte film, samtidig som det også føles som en drøm. Albumet markerer supergitaristens tiårsjubileum som soloartist, etter å ha bidratt på flere hundre utgivelser som musiker og/eller produsent. I støtteapparatet her finner vi gruppa Spirit in the Dark (David Wallumrød, Anders Engen og Audun Erlien) og andre gjester. Må nytes sakte!

Julie Alapnes: «Reinkalvria»
Julie Alapnes har tidligere konsentrert seg om instrumentalmusikk, men her har halvparten av låtene tekst – med Julie sjøl på vokal og Elle Márjá Eira på gjestevokal. Den tradisjonelle,. men tidvis intense folkemusikken med innslag av joik og pop- og rockelementer og vekt på fele kan minne om Ævestaden (uten elektropopen) og Gåte i en mindre rocka utgave. Medlåtskriver og -produsent er Halvard Rundberg fra Violet Road.

The Other End: «Core Values»
Indie-americana fra Bergen! Som sist har duoen Ida Knoph-Solholm og Alexander Breidvik, sammen med tekniker og produsent Cato «Salsa» Thomassen, skapt et lite monster av et album. Knoph-Solholms karakteristiske og intenst gjennomtrengende stemme er en meget effektiv drivkraft. I «Peeking Over Te Top» har de dessuten en låt som med sin intensitet, nerve og energi troner øverst på årets låttopp i mitt hode.

Malin Pettersen: «Wildflower»
Malin er tilbake i americana-sjangeren, der vi også kjenner henne fra gruppa Lucky Lips (som også ga ut et flott album i år) og der jeg mener hun hører hjemme. Etter et lite «sidespor» føles «Wildflower» som en naturlig oppfølger til Nashville-innspilte «Wildhorse» (2020), skrevet, framført og produsert av Malin sjøl. For det meste er dette myke toner som «omfavner» stemmen og de kløktige tekstene hennes, men også spenstige opptempo-låter. Blant de øvrige musikerne er Nikolai Grasaasen, Øyvind Blomstrøm og Stian Jørgen Sveen.

Adama Janlo: «A Free Woman»
Knallsterk albumdebut fra et av de største vokaltalentene innen soul, R&B, blues, funk og gospel her til lands. I april skal hun representere Norge i European Blues Challenge i Polen med låtene fra dette imponerende albumet, skrevet i samarbeid med produsent (og musiker) Kim E. Bergseth. Oslo-jenta har røtter fra Gambia, og nydelige, tilbakelente «Bloodline» ble skrevet som en del av hennes soloforestilling «Ganu Fɔlɔ Donkɛ» («Historien om mitt liv»). Forestillingen hadde urpremiere under Oslo World Festival i fjor høst, etterfulgt av flere utsolgte forestillinger.

Verdsmannen: «Ver den som skin»
Med fem album inne er det på tide at Ketil Thorbjørnsen fra Høyanger får skinne som den selvbestaltede verdensmannen han er – riktignok uten verdensherredømme. «Ver den som skin» er full av sterke låter – fra punkinspirert til ballader- med mye fint gitararbeid og samfunnsbevisste tekster på dialekt om verdenssituasjonen, nedgangstider, hverdagsproblemer og «anna drit». Og rus: «Spriten vaskar innsida rein» («Alkislåt» med Karl Seglem på saksofon). Kudos også til produsent på samtlige album, Alf Magne Hillestad.

Marius Lien: «Sunset Solace»
Marius tar en sidevei fra bluesen, bobler over av musikalsk overskudd og utvikler videre noen av ideene han hadde på den flotte debuten: Litt hippievibber og inspirasjon fra Crosby, Stills & Nash, The Doors og Khruangbin blandet med Marius Lien! Han har skrevet låtene og produsert sammen med trommis Ola Øverby. En samling med tolv oppfinnsomme låter på engelsk som rundes av med instrumentallåten «Sjelero».

Signe Marie Rustad: «Do You Know Something I Don’t»
Studioalbum spilt inn live, med publikum, i Konserthusets lille sal. Igjen har Rustad klart å «trylle fram» glimrende låter som hun og medprodusent Kenneth Ishak, med band, har omsatt i et spennende, tidløst og «innsmigrende» lydbilde med god dynamikk og små, overraskende grep som løfter sangene. Som hun synger: «Just What We Asked For», sjøl om sju låter føles altfor lite!

The Lost Pilgrims feat. Beckstrøm & Wasserman: «The Lost Pilgrims»
DeLillos’ Lars Beckstrøm og norsk-amerikaneren Jeff Wasserman debuterer som duo med et album med elleve egne låter inspirert av det skotske psykedeliske folk-bandet The Incredible String Band, engelske Pentangle m/Bert Jansch og amerikaneren John Prine m/flere. De to siste har fått sine egne sanger på albumet, som gjennomsyres av fine harmonier. Claudia Scott gjester også. Albumet er dessuten et fint utstillingsvindu for en annen amerikansk Oslo-innflytter, felespilleren Michael Barratt Donovan.
25 under streken (i tilfeldig rekkefølge):
Erik Lukashaugen: Bumerke
Kristin Dahl: So Many Things
Dag Vagle: Live
Vaarin: Heading Home
Rural Tapes: Oneiric
Myrhauk: Grålysning
Thea Paulsrud: Lay With Me For a While
Trond Kallevåg: Minnesota
Herreløse: TDJD
Bonnie And The Jets: II
Marie Klåpbakken: Her og nå
Monika Nordli: Hard Working Woman
Ledfoot: Plain Simple Honesty
Adam Douglas: Companions
Tor Thomassen: Utålmodige hjertet
Haugland: Og snart kommer morgendagen
Jesse Tomlinson: Shit/Shinola
Ævestaden: Ni blomster i en åker
Tonje Halbjørhus: Hvisker mine ord
El Cartel: Fronteras
J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters: Still Be Friends
Lucky Lips: Big City Jungle
Sara Fjeldvær: Love and Other Songs
Tora Daa: Prayer and Pleasure
Valkyrien Allstars: Venter på noen som venter på noe
Av Øyvind Rønning
Les også: Årets internasjonale album 2025 (Øyvinds utvalgte)
Les også: Årets norske album 2024 (Øyvinds utvalgte)
Les også: Årets internasjonale album 2024 (Øyvinds utvalgte)
Les også: Årets norske album 2025 (Leffes utvalgte)
Les også: Årets svenske album 2025 (Leffes utvalgte)

3 thoughts on “Årets beste norske album 2025 (Øyvinds utvalgte)”