Jeg innser at jeg ikke slipper unna. Når året nærmer seg sin slutt må også jeg oppsummere og plukke ut «ti beste». Vi starter i dag, med årets beste norske album.
Men siden jeg ikke tror et sekund på at alle de som rangerer de 50 beste eller noe i nøyaktig rekkefølge, frigjør jeg meg fra listetenkinga og nøyer meg med å trekke fram ti gode plater – sortert i alfabetisk rekkefølge! – som har gjort året mitt lysere.
Bendik Brænne «Benedictionary»
Bærumguttens forrige plate sikret ham en Spellemann i countryklassen. Denne er langt mer strippet og dempet med et sorgeslør rundt seg, men nok en gang viser Brænne at han er en artist verdt å følge!
Buicken «Priser veiene»
Med Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg i forsetet og kremmusikere bak dem, har gjengen lagt ut på en ny poetisk ferd gjennom et nyansert musikalsk landskap. Aller best live, men nytes også godt hjemme.
Les også: Buicken tester veien igjen
Tove Bøygard «Jord»
Helt på tampen av året kom Tove Bøygard med «Jord», et album hvor hun følger opp 2016-skiva «Blåe drag» med flere lyrisk sterke blåtoner. Denne gang med jordnært fokus på røtter og flyttinga hjem til Ål, uten å glemme at bakom synger samfunnet.
Darling West «While I Was Asleep»
Myk og melodiøs americana i velkjent terreng, men framføres med fingerspissfølelse og forgylles av flotte harmonier, slik at det likevel framstår som noe helt eget.
Dumdum Boys «Armer og bein»
Alltid gøy med veteraner som overrasker med ny plate. Og dobbelt så gøy blir det når årets overraskelse er så sterk og vital som dette. Dumdum i storform.
Les også: Kjartan forteller om «armer og bein»
Hjerteslag «Nattseileren»
Bergensbandet veksler mellom det smått klaustrofobiske og storslåtte, og gjør det på en måte som kler deres melodiøse rockere perfekt.
Sverre Knudsen «Gud»
Årets plate er den andre i en tenkt trilogi, der fjorårets «Vi» var den første. Den gamle TAV-pønkeren har aldri glemt det politiske, og sammen med pamfletten han ga ut samtidig kommenterer «Gud» sin samtid med Knudsens lyriske klo med dvelende elektronika bak.
Norsk Råkk «Helgardert»
Jada, jeg er inhabil så det suser. Men bandets Jørn Christensen-produserte skive svinger herlig. Selv om de fortsatt er enda bedre live!
Les også: Helgarderer med ny plate
The Northern Belle «Blinding Blue Neon»
Det er gode tider for norsk americana, og i frontlinjen står Stine Andreassen og The Northern Belle. Fine melodier og flotte klanger i et landskap et sted mellom Nashville og California.
Les også: The Northern Belle med fest og gravol samme uke
Geir Sundstøl «Brødløs»
Strengevirtuosen Sundstøl har framfor alt markert seg som den som forgyller andres plater. Årets soloplate «Brødløs» viser nettopp Sundstøls sjangermessige pragmatisme, men enten han blikker mot jazz, americana eller ambient gjør han det med smakfull personlighet.
Av Leif Gjerstad
