Vi gjør oppmerksom på at på hovedbildet til denne saken er Fay Wildhagens cover erstattet med et med tekst på nedre halvpart, fordi Facebook mener at coveret strider med deres etiske standarder og definisjon på nakenhet. Det betyr også at de nekter folk å dele saken.
Fay Wildhagen var ikke bare en av de artistene som spilte på flest festivaler i sommer, hun lagde i tillegg årets beste norske album, mener LeffesLab-medarbeider Øyvind Rønning. De andre ni på Øyvinds Top10 kan du lese mer om her!
1. Fay Wildhagen: «Let’s Keep It In The Family»
Fay kaller albumet en «oppvekstroman i lydform». Hver eneste låt er elegant dandert med spennende arrangementer og fine detaljer og overganger, en miks av pop og rock ispedd litt jazz og funk og personlige opptak. Et mesterstykke!
2. Erlend Ropstad: «Like evig som oss»
Erlend er veldig god på å være Erlend, og nivået på låtskrivinga er som vanlig høyt. Her er refleksjoner over evighet, forgjengelighet og smertefull avskjed, inspirert av Nick Cave, Rått og rufsete, i slekt med musikken til Thåström og kompisen Lars Winnerbäck – som synger på en av låtene.
3. Gaute Storsve Band: «Bebé K’awiil»
En fantastisk, sømløs miks av nordisk jazz og latinske rytmer. Et møte mellom musikere fra Norge og Cuba som sender bølger av lykke til et hjerte som banker for såkalt verdensmusikk. Albumet er inspirert av Gaute Storsves 25 år lange entusiasme for mayakulturen og arkeologi generelt. En musikalsk juvel.
4. Oliver Hohlbrugger: «Nothing’s Changed, Everything is New»
Dette albumet, innspilt i Stavanger, hadde fortjent all verdens oppmerksomhet. Og jøss, selveste Mojo har anmeldt og karakteriserer det som «a mash up of Coltrane, Brel, Floyd and Tindersticks». Jeg plusser på med Velvet Underground og Nick Cave.
5. Nora Legrand: «Paper Sky»
33 minutter med vellyd, personlige tekster, gode melodier og en nydelig stemme, formet av musikkstudier ved Universitetet i Agder og fordyping i bluegrass i Tennessee, USA. Norsk-franske Legrand er et av de største talenter i americana, country, folk og singer/songwriter-kategorien vi har hatt på lenge.
6. Best i motlys: «Dagslyset venter»
Med glimrende tekster av Yngve Kveine og ditto melodier av Johan Berggren synger Berggren og roots-veteran Trond Granlund, mens skuespillerveteran Bjørn Sundquist og Kveine deklamerer på dette strålende dobbeltalbumet. Berggrens faste band, Trøgstad Musikkompani, sørger for at musikk og poesi smelter sammen i en fin miks av country, americana, viser, rock og blues.
7. Ola Kvernberg m/Trondheim Symfoniorkester: «Steamdome III: Beyond The End»
Tredje Steamdome-servering er ikke dårligere enn de to første, bare annerledes. Når vi ikke trodde det kunne gjøres større, henter Kvernberg & Co. inn 60 musikere fra Trondheim Symfoniorkester. 62 suggererende minutter i skjæringspunktet mellom jazz og symfonisk musikk.
8. Slowshift: «World Going One Way»
Et eventyr av et storslått, mektig og «dramatisk» album – eller verk om du vil – som kunne vært et soundtrack til hvilken som helst film. Symfonisk rock satt i scene av Kristoffer Lo, Brynjar Leifsson, Tomas Järmyr og 16 strykere fra TrondheimSolistene, i slekt med Ola Kvernbergs Steamdome-prosjekt.
9. Frank Hammersland: «The Ocean Sleeps Alone Tonight»
Frank (Pogo Pops / Popium) ble diagnostisert med kreft mens han skrev og spilte inn låter til sitt fjerde soloalbum, og jobbet gjennom sitt siste leveår hardt med å få det ferdig. «The Ocean Sleeps Alone Tonight» feirer bergenserens umiskjennelige popteft.
10. Anton Ruud: «Paztor»
Ruuds første album på seks år er et stort skritt videre og nærmere den rå rocken vi også finner hos folk som Erlend Ropstad og Thåström. Det høres ut som stemmebåndet har fått et par runder med grovt sandpapir, og tekstene er finurlige og poetiske fortellinger om folk det kanskje ikke har gått så bra med.
25 under streken (urangert):
Ida Jenshus: «The Grip»
Knut Reiersrud: «Antropomorfi»
Bjølsen Valsemølle: «18. september»
Ledfoot: «Outsiders»
Knut Hem: «A Touch of Blues»
Terje Espenes: «Bondesønn»
Himmelhamn: «Sjå eg har teikna deg i hendene mine!»
Erik Lukashaugen: «Midt på treet»
Jan Arild Sørnes: «Storm»
Daniel Eriksen: «There’ll Be a Time When the Sun Will Refuse to Shine»
Trygve Skaug: «Stor gutt»
Maldito: «Contact Light»
Louien: «Every Dream I Had»
The Northern Belle: «Bats in the Attic»
Violet Road: «Back on Level One»
The Impossible Green: «In Technicolor»
Arne Skage: «Rootwork»
Hallesby: «Ten Cold Days»
Vilde Bye: «Closer»
Tom Roger Aadland: «Lysvandring»
Moonpedro & the Sinking Ship: «Housekeeping»
Torgeir Waldemar: «Mercy»
Claudia Scott: «The Belle of Singapore»
Heigh Chief.: «Chorus of Crickets»
Reidar Larsen: «10 sanger»
Av Øyvind Rønning
Les også: Årets beste svenske album 2024
Mange gode her, men altså ikke Vømmøl, Mall Girl, Embla, The Yum Yums, Airbag, Marja Mortensson, Morgonrode, Frøkedal, Kanaan & Ævestaden, Rainy Eyes, Cosmic Swing Orchestra, Pom Poko, Harald Lassen, Aslag Haugen & Martin Hagfors, Elephant9/Rypdal, Kajsa Balto, Jan Eggum, Johanna Reine-Nilsen, Haakon Ellingsen, Ingvild Flottorp & Øyvind Blomstrøm for å nevne noen. Og jeg pirker litt på tittel på et eget favorittalbum nå i 2024 (i en egen liten klasse for seg selv): «Every Dream I Ever Had»
Hei Arne
Takk for kommentar! Kanskje din liste, sammen med Øyvinds ti utvalgte, illustrerer at det har vært et godt norsk plateår 2024? (Spesielt som jeg savner noen personlige favoritter både på Øyvinds og din liste) 🙂