Førsteopplaget forsvant før boka var i handelen. Og med de til dels panegyriske anmeldelsene boka har fått, stopper det neppe med «bare» ett ekstraopplag. Alt ligger til rette for en finfin kveld når Asbjørn Bakkes biografi om Erik Bye lanseres på Mono i Oslo i kveld.
– Som barn ble jeg kjent med Erik Bye som tv-person. Som ungdom brydde jeg meg minimalt om han. Men som ung voksen gjenoppdaget jeg ham, og har siden hatt et nært forhold til journalisten og kunstneren Erik Bye, forteller forfatter og Aftenposten-journalist Asbjørn Bakke (56).
Rett før helgen kom hans biografi «Erik Bye» ut, og mottakelsen har vært overveldende. Blant annet rullet VGs anmelder Sindre Hovdenakk terningen til seks, noe han begrunnet med at boka er «svært velskrevet, grundig og så å si uten dødpunkter» samtidig som skildringen av Byes liv fra barndom til alderdom også blir «en biografi om Norge fra mellomkrigstiden og inn på 2000-tallet».
Sju år
Det som er sikkert er i hvert fall at arbeidet med boka har lagt beslag på mye av Bakkes tid og tankevirksomhet de siste sju årene. Grovt fordelt på intervjuer og innsamling av materiale de første tre årene, og deretter sortering av alt materialet før skrivinga endelig kunne ta til på alvor.
– Da jeg begynte på prosjektet tenkte jeg først at det bare var som å skrive en ekstra lang artikkel, smiler forfatter-journalisten som tidligere har skrevet et par bøker om musikk. Men han innså raskt at det nok lå mer arbeid i en biografi om Erik Bye enn først tenkt.
Gjennom Nasjonalbiblioteket og familien fikk han tilgang til 30-40 store flyttekartonger med avisklipp, brev og mye annet. Selvsagt usortert. I NRK-arkivet kunne han gjøre et dypdykk i uhorvelige mengder Bye-materiale, og i tillegg har Bakke intervjuet nærmere 100 mennesker (dog ikke barna, de valgte å stå utenfor) som på en eller annen måte har hatt med Erik Bye å gjøre.
– Det var som et enormt puslespill, hvor du måtte finne og sortere brikkene før du endelig kunne få dem på plass, beskriver Bakke prosessen med. En prosess som har resultert i en 509 sider lang biografi. Men den kunne lett ha vært enda mye lengre. For å komme ned til en levelig lengde har Bakke strøket et sted mellom 250 og 300 boksider.
– De første 150 til 200 var greie, det handlet mest om omveier og sidespor som vel ikke var så viktige for helheten. Men de siste 100 sidene gjorde vondt å stryke, innrømmer Bakke.
Nasjonsbygger døgnet rundt
Som journalist i over 30 år har Bakke fortrinnsvis jobbet med kultur- og musikkjournalistikk. Slik sett har Erik Bye alltid vært en del av feltet han har jobbet innenfor, og kanskje er det også noe av grunnen til at han opplever at hans eget bilde av Erik Bye ikke er blitt nevneverdig forandret etter å ha skrevet biografien.
– Om bildet ikke er blitt særlig endret, så har det til gjengjeld blitt kraftig forsterket. I livet til Erik Bye foregikk det ting hele tida, og helst på mange plan samtidig. Han levde et veldig intenst liv, og Erik Bye var Erik Bye døgnet rundt, sammenfatter Asbjørn Bakke sitt inntrykk av den markante kulturpersonligheten som døde 13. oktober 2004, 78 år gammel. På det tidspunktet hadde han stått sentralt i norsk kulturliv i omlag 50 år og jobbet på mange felt. Noe av det som overrasket forfatteren mest under arbeidet med boka, var å se ikke bare hvordan Bye fungerte som landsbygger, men også hvor bevisst og målbevisst han var når det gjaldt dette.
– Han løftet fram småfolk og gjorde dem viktige. Han løftet fram enkeltskjebner som ble byggesteiner i hans nasjonsbygg. Og han drev seg selv vanvittig hardt – og i den sammenheng gjerne også andre i hans omgivelser, sier Bakke og innrømmer at han under arbeidet med Bye-biografien «ble mer og mer fascinert av ham hele tida».
Ekte folkehelt
På vaskeseddelen til boka omtales Erik Bye som en «ekte folkehelt», som da århundrets nordmann (dvs 1900-tallets nordmann) skulle kåres kun ble slått av Kong Olav og Einar Gerhardsen. Den enestående posisjonen hadde han bygget opp både som programleder, journalist, visesanger og dikter, mens han markerte seg som samfunnsrefser, eventyrer og medmenneske.
– Det som gjorde Erik Bye så spesiell var at han var genuint interessert i andre mennesker og at han hadde en egen evne å få kontakt med folk fra alle samfunnslag, sier Bakke. Når det gjelder det kreative mennesket tror han at Bye opplevde alle sjangere og former og uttrykk som like viktig og nødvendig i sitt eget virke.
– Han søkte det uttrykket som passet det han jobbet med i øyeblikket best. Dramatikeren og skuespilleren Erik Bye var kanskje ikke så viktig, men alt det andre må med. Utelater du noe av det andre, mister du samtidig store deler av Erik Bye.
I NRK i 40 år
I løpet av sin lange karriere gjorde og reiste Erik Bye mye, men som journalist ble han i NRK i 40 år. Asbjørn Bakke tror denne trofastheten først og fremst handler om at han innså at det var der han kunne få mest spillerom.
– Han var en briljant journalist og utpreget kunstnersjel, og han kunne sikkert tjent mye mer andre steder. Men kunne han få den samme friheten? Neppe. Da Erik Bye kom fra BBC i London til NRK i Oslo i 1957 så han at det var et åpent rom han kunne og ønsket å fylle. Da han gjorde det, ble det suksess fra første stund. Det var mange NRK-sjefer som opp gjennom årene prøvde å stagge ham, men det nyttet ikke. Han ble sin egen avdeling og sin egen sjef, og han skjønte hvor priviligert han var. Derfor ble han også i NRK alle disse årene.
Drikking og damer
En biografi om Erik Bye kommer selvsagt ikke utenom drikkinga hans. Det var jo, som Bakke selv uttrykker det, «en sentral del av Erik Bye». Han har likevel bevisst valgt å tone ned dette aspektet i sin biografi om folkehelten.
– Det er ting og enkelte historier fra hans liv jeg har valgt å ikke ettergå. Hadde jeg vært ute etter slike sensasjoner og avsløringer burde jeg sikkert gjort det, men det var en annen bok jeg ønsket å skrive. Det er ikke drikkinga hans eller at han likte å ha damer på fanget som jeg opplever som det mest interessante ved Erik Bye, forklarer Bakke sitt valg med.
Han peker samtidig på at Erik Bye hadde en livsførsel som i dette henseende var «totalt utaktisk».
– Han var utrolig synlig i det aller meste han gjorde. Og selv om det kan virke rart for noen hadde han ganske dårlig selvtillit, og han slet med depressive stunder der han tvilte på verdien av det han gjorde. Men disse sårbare trekkene gjør ham også veldig menneskelig, og det er dette – sammen med hans genuine interesse og respekt for andre mennesker – som kan forklare hvorfor han ble og fortsatt blir så elsket av så mange.
Av Leif Gjerstad
Leffe gjør for ordens skyld oppmerksom på at han kjenner Asbjørn Bakke privat og også har en del sosial omgang med ham.
