Det ble Simple Minds store gjennombrudd, men også den låten som fikk mange til å snu dem ryggen. Denne uka er det 40 år siden «Don’t You (Forget About Me) gikk til topps.
Ved inngangen til 1980-tallet var Simple Minds et kult band som hipsterne trykket til sitt bryst. Singler som «Love Song» og «Promised You a Miracle» fra albumene «Sons and Fascination» (1981) og «New Gold Dream (81-82-83-84)» var med på å bredde publikumet uten å miste den gamle kjernen. Men…
Da de i 1985 spilte inn Keith Forseys og Steve Schiffs komposisjon «Don’t You (Forget About Me)» til filmen «The Breakfast Club» skjedde noe. Massene elsket låten, men bandets gamle fanskare mente den var en sellout. De var blitt for kommerse, og da de litt seinere ifølge mange i tillegg ble for seriøse og vel pompøse var det ingen vei tilbake. For mange gamle fans ble Simple Minds et skjellsord.
Sa først nei
Det paradoksale er at bandet selv syntes å mene litt av det samme, da de fikk forespørsel om å spille inn «Don’t You (Forget About Me)». De takket pent nei, med begrunnelsen at den ikke passet dem og at de helst ville spille inn sine egne låter.
Låten ble deretter tilbudt Bryan Ferry som også takket nei, før managementet til Simple Minds ordnet med en privat visning av «The Breakfast Club»-filmen for å få bandet til å skifte mening. Men det lyktes ikke, bandleder Jim Kerr var klar på at en film om amerikanske collegeelever ikke var noe han tente på.
Overtalt av Chrissie
Omslaget kom først da hans daværende kone Chrissie Hynde sa at hun likte låten og oppfordret Kerr og Simple Minds til i hvert fall å gi den et forsøk. De gjorde slik hun sa, og etter å ha funnet tonen med Keith Forsey gikk de i november 1984 i studio med låten og lot Forsey produsere dem.
Da innspillingen var ferdig var Simple Minds-gutta fortsatt skeptiske. Men nå som de hadde gitt sitt ja til å bruke den i frokostklubbfilmen var det ingen vei tilbake. «Don’t You (Forget About Me)» ble brukt både i åpnings- og sluttscenen av «The Breakfast Club», og da den ble gitt ut som singel vinteren 1985 begynte klatringa mot toppen. En klatring som ikke endte før i midten av mai, da singelen nådde førsteplass i USA.
Størst i USA
Også i Europa ble låten en hit, men på langt nær like stor som på den andre siden Atlanteren. Noe som trolig kan forklares med at den amerikanske ungdomsfilmkomedien gikk bedre på sitt hjemmemarked enn her i den gamle verden.
Simple Minds-gitarist Charlie Birchill har for øvrig innrømmet at det var først på 2010-tallet som han forsonte seg med «Don’t You (Forget About Me)» på ordentlig og innså at det jo egentlig er en ganske vellykket popsang. Om andre gamle Simple Minds-fans har kommet til samme slutning aner jeg ikke, men her slipper vi den uansett til, som en 40-års markering av Simple Minds største hit.
Av Leif Gjerstad
Les også: Fredelige gatekjempere (intervju fra 1989)
Les også: Simple Minds virkelige liv (intervju fra 1991)
Se video: Don’t You (Forget About Me)