Alt Björn Ulvaeus har gjort har jeg ikke nødvendigvis vært så altfor opptatt av. Likevel har han vært en del av mitt liv i snart seks tiår. I dag fyller svensken 75 år.
Vi kjenner ham selvsagt aller best fra ABBA, gruppa som skapte noe av den beste og mest raffinerte popen verden noensinne har opplevd. Men som også skapte den på feil tid, slik at noe av anerkjennelsen kom først etter at Agnetha, Björn, Benny og Anni-Frid i 1982 gikk hver sin vei.
Jeg er en av dem som har måttet bite i det sure eplet og innrømme at jeg tok feil. At jeg i det politiske 1970-tallet fokuserte så mye på deres superkommersialisme og tåpelige utspjåka glitterkostyme at jeg ikke klarte å høre musikken på dens egne premisser. Joda, langt bak der husker jeg at jeg syntes både tidlige ABBA-låter som «Ring Ring» og «Waterloo» og megahits som «Fernando» og selvsagt «Dancing Queen» var enormt catchy og tiltrekkende. Men innpakningen gjorde at jeg hadde trøbbel med å akseptere denne siden ved meg selv. Skylappene ble for store.
Costello, ABBA og Hootenanny
Derfor var det først da Elvis Costello til de grader brukte ABBA-estetikken på sitt glimrende «Armed Forces»-album at jeg klarte å trenge bak glitter-staffasjen og høre ABBA for det de var. Et glimrende popband som i tillegg behersket studio til fingerspissene.
Og siden har jeg heldigvis hatt et langt mer avslappet og normalt forhold til ABBA. Og ikke minst til Ulvaeus som jeg både kjente til og hadde satt stor pris på allerede lenge før ABBA. Den gangen han midt på 1960-tallet dukket opp med gruppa Hootenanny Singers. Kompisgjengen fra Västervik som i og for seg dyrket en annen profil enn den jeg var mest fortrolig med, men som hadde et luftig folkpoparrangement og flotte vokalharmonier som jeg ikke kunne verge meg mot.
Låter som «Jag väntar vid min mila», «Björkens visa», Evert Taubes «Solola» og «Gabrielle» åpnet også opp for et litt videre syn på tradisjonell visesang. Slik jeg husker det introduserte også førstnevnte låt meg for Dan Andersson. Og det er jo en verdi i seg selv.
Musikaler og gaming
Men alt dette er lenge, lenge siden. Og etter Hootenanny Singers og ABBA har Ulvaeus sammen med Benny Andersson hatt stor suksess med musikaler som «Chess» og «Mamma Mia!». I tillegg har Ulvaeus markert seg som aktiv humanist og kulturinnriktet entreprenør. Med det planlagte digitale kultursenteret Space rett ved Sergels Torg i Stockholm som et av de siste og største. Når det åpner neste år skal kultursenteret kunne by på 7500 kvm i tre etasjer i sin helhet viet digital kultur, enten det er snakk om musikk, creative content eller gaming.
Og som for å slutte sirkelen er det jo også litt artig at en av medgründerne (som også skal være adm. dir i Space) er Gustav Käll, mannen som jeg for et par år siden kjøpte leilighet i Stockholm av. Så kanskje blir jeg og Ulvaeus sittende ved siden av hverandre, bøyd over hver sin spillkonsoll om ikke så altfor lenge?
I mellomtiden, gratulerer med 75-årsdagen, Björn!
Av Leif Gjerstad
