(intervju opprinnelig publisert mai 1997)
San Francisco: American Music Clubs støttemedlemmer var for få, og «konkursen» et faktum i 1994. Nå er klubbleder Mark Eitzel aktuell med sitt andre soloalbum, i tett samarbeid med R.E.M.s Peter Buck.
– «West» er plata som aldri var ment som en plate. Den bare kom av seg selv, hevder 38-årige Eitzel når vi treffer ham og Peter Buck på førstnevntes hjemmebane i San Francisco, et par timer før «West» skal konsertlanseres med en slags trippel-konsert med Mark Eitzel, Minus 5 og Peter Bucks hobbyprosjekt Tuatara. Et meget eklektisk og improvisatorisk konsept, som ifølge Eitzel og Buck også er hva «West» handler om.
– Peter besøkte meg hjemme i San Francisco, og der plukket han kjapt opp en gitar som han lekte seg med. Fem minutter seinere hadde han en sang, som jeg improviserte fram en tekst til. Og dermed var vi i gang, så på hverandre og sa «la oss se hva dette fører til». Fem timer seinere hadde vi 11 av de 12 låtene som er på «West», og tre dager etter det igjen hadde vi finpusset dem slik at vi var klare til å gå i studio, forteller Eitzel fornøyd.
Buck som Eitzel-fan
Studiooppoholdet varte i en uke, med Bucks nye jazzcombo Tuatara som Eitzels støttemusikere.
– Hele prosjektet er en konsekvens av at jeg hadde vært fan av American Music Club i mange år. Men jeg møtte først Eitzel etter en konsert han holdt i Seattle i fjor. Vi ble sittende å snakke og fant kjapt tonen, forklarer Buck, som vedgår at to av låtene på «West» har et umiskjennelig R.E.M.-preg.
– De bare rant ut sammen med de andre. Men jeg ble likevel litt overrasket over at Mark ville ha dem med. Jeg trodde han ville synes de var litt for straite, smiler Buck.
Blakk
Eitzel har lenge vært en musikernes musiker og kritikeryndling, men uten at beundringen er blitt omsatt i salgstall.
– Det var derfor AMC ble oppløst. Jeg var blakk og hadde ikke råd til å holde bandet samlet, innrømmer Eitzel som solodebuterte i 1995 med «60 Watt Silver Lining».
– Jeg hadde det godt i AMC, men det var også deilig å føle friheten som soloartist, sier Eitzel som flyttet til New York i 1995, men som nå er tilbake i hjembyen San Francisco igjen.
– Jeg elsker New York, men det er for dyrt å leve der. Barene er åpne så altfor lenge, og da renner pengene fort unna. Du må selge flere plater enn det jeg gjør for å betale regninga. Så da jeg ble blakk flyttet jeg tilbake til San Francisco, sier Eitzel med et forsiktig smil.
Drahjelp fra Buck
Plateselskapet håper selvsagt at Bucks medvirkning på «West» skal sikre Eitzel det gjennombruddet mange mener han fortjener. Men er han ikke selv redd for å bli overskygget av Buck?
– Jeg liker sangene han har skrevet på «West» så godt at jeg ikke ser det som noe problem. Da frykter jeg mer reaksjonene på mitt neste album med egne sanger, som nok blir litt særere enn «West», sier Eitzel før han gjør seg klar til kveldens lanseringskonsert i Great American Music Hall. Men noen Norges-konsert med Eitzel, Buck & Co er ikke aktuelt.
– Det blir bare noen få konserter i USA samt en i London i juni. Jeg kan ikke betale et band som dette, fastslår Eitzel som ikke tør å spå noe om en eventuell Eitzel/Buck-oppfølger.
– Siden vi aldri planla denne plata, er det ikke så lett å planlegge en oppfølger heller, resonnerer Eitzel før Buck bryter tausheten og griper inn:
– Når og hvordan vet jeg ikke, men at vi kommer til å samarbeide også i framtida, er jeg helt overbevist om!
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert mai 1997 i NTB)
Les også: Ny R.E.M.-turné og plate neste år (arkivintervju fra 1997)
