I dag fyller Bob Dylan 75 år. Det blir feiret på mange måter verden over. Leffe stiller seg i gratulasjonskøen ved å slippe til noen som har feiret ham tidligere: Ti artister som har lagd coverversjoner av Dylan-låter som har fått eget liv.
The Byrds «Mr. Tambourine Man» (1965)
Slipper selvsagt ikke unna denne. Ga ikke bare The Byrds et gedigent gjennombrudd, men også Dylan et større publikum. Og selvsagt, låten som mer enn noen andre definerte folkrocken.
Johnny Cash & June Carter «It Ain’t Me Babe» (1965)
The Turtles ga faktisk ut en versjonen av samme sang samme år, men i historisk kontekst er det denne som lyser klarest. Cash formilder beskjeden med myndig stemme, mens Carter myker opp med varm vokal.
Julie Driscoll & The Brian Auger Trinity «This Wheel’s On Fire» (1968)
Britiske Driscolls goth-psykedeliske versjon er herlig seig, suggererende og hypnotiserende. Hun drar ut vokalen på en måte det oser svidd av, mens Augers orgel ruller og snirkler seg rundt henne.
Jimi Hendrix «All Along The Watchtower» (1970)
Det er slik den skal spilles! Skal Dylan visstnok ha uttalt da han hørte Hendrix monumentale versjon. Etter at Hendrix hadde vrengt og elektrifisert låten til nærmest det uigjenkjennelige, ga også Dylan den en langt råere og mer elektrisk drakt da han selv framførte den live.
Bryan Ferry «A Hard Rain’s Gonna Fall» (1973)
Bare året etter at Roxy Music slo ned som en bombe, overrasket Ferry de fleste med en soloplate bestående utelukkende av covere. Men selv om han ga plata tittelen «These Foolish Things» var prosjektet alt annet enn mislykket. Og Ferrys dramatiske hulkversjon av Dylan-låten er blitt stående som albumets kanskje aller største høydepunkt.
Jason & The Scorchers «Absolutely Sweet Marie» (1983)
Cowpønkerne med base i Nashville ga Dylans «Blonde on Blonde»-låten helt ny energi og trøkk, da de makset tempoet og i aggressiv stil spyttet ut teksten som det gjaldt «nå eller aldri».
Emmylou Harris «Every Grain of Sand» (1995)
Med Daniel Lanois i produsentstolen spilte Harris inn denne engleaktig vakre versjonen til sitt suverene «Wrecking Ball»-album. Mens Jason & The Scorchers skrudde opp tempoet på maks valgte Emmylou Harris å la sangen flyte rolig bortover en sonisk lydsky.
White Stripes «One More Cup of Coffee» (1999)
Da vi fortsatt knapt visste noe om Jack White, inkluderte han Dylan-låten på debutalbumet til White Stripes. Dylans melankolske fortelling blir under Whites vinger både mer metallisk og bluesete, mens hans plagede stemme skriker ut ensomhet.
Jim James/Calexico «Goin To Acapulco» (2007)
I den fabulerende Dylan-filmen «I’m Not There» var Calexico så absolutt tilstede. Fungerer nærmest som husband og er på soundtrackalbumet representert med fem låter. Her sammen med My Morning Jackets-vokalist Jim James, og bandets ørkenaktige miks et sted mellom USA og Mexico kunne ikke kle denne låten bedre.
Cat Power «Stuck Inside of Mobile with the Memphis Blues Again» (2007)
Så mye bra musikk i «I’m Not There»-filmen at vi avslutter med nok en låt derfra. Cat Power holder seg noenlunde tett til Dylan-originalen i frasering og tone, men litt mer uptempo og herlige blåsere som gir mer soulpreg.
Endelig: Så mange Dylan-covers som finnes, er det selvsagt mange andre gode vi gjerne skulle hatt med. Men et sted må man sette strek og den har vi satt her.
Av Leif Gjerstad
Les også: Dagen Dylan forrådte folk
Les også: Den aller beste dagen for rock
Les også: Izzy, Vold og Dylan
Høre låtene? Du finner Dylan 75, coverhyllest-playlist med dem her: Tidal / Spotify
Thanks for the kind words! Sorry about late reply.