Da Bob Marley døde i 1981 var det som superstjerne. Ti år før bodde han flere måneder i en kjeller i et hus i Stockholm.
På Jamaica var Bob Marley stor allerede på slutten av 1960-tallet. Og på midten av 1970-tallet var han etablert som internasjonal reggaestjerne. Men i det lille tidsrommet mellom Jamaica og det internasjonale gjennombruddet bodde Bob Marley over et halvår i kjelleren i et hus i Nockeby i Stockholm.
Film med Johnny Nash
Den noe merkverdige historien begynner med en av de mer merkverdige filminnspillingene i svensk historie. Filmen «Vill så gärna tro» hadde Christina Schollin og musikeren Johnny Nash i hovedrollene. Men Nash skulle ikke bare spille i filmen, han var også hyret inn for å skrive musikken. Og til den jobben rekrutterte han blant andre John «Rabbit» Bundrick og Bob Marley, mens en annen flittig gjest i huset var den svenske gitaristen Janne Schaffer.
Filmprosjektet gikk imidlertid så tregt at Johnny Nash fikk masse tid til overs, og med base i huset i Sigurdvägen i Nockeby brukte han en del av fritida til å jobbe med en egen plate. Samtidig benyttet Bob Marley anledningen til å skrive nytt materiale, og en av låtskissene Marley presenterte for Janne Schaffer var «Small Axe», som etterhvert skulle havne på Wailers-albumet «Burnin» i 1973. En annen, ikke helt ukjent Marley-låt som tok form under Stockholm-oppholdet var «No Woman No Cry» som det foreligger en upolert demo av.
Marley trivdes ikke
Huset ble et slags musikerkollektiv i disse månedene, med så mange mennesker boende at soverommene ikke strakk til. Da Marley flyttet inn måtte han derfor ta til takke med en madrass i fyrrommet i kjelleren.
En ikke helt optimal situasjon, og 26-årige Marley skal visstnok ha vært nokså misfornøyd med mye under sitt opphold i Nockeby-huset. Mennesker kom og gikk hele tida, det var mye festing og den jamaicanske artisten skal ha hatt litt trøbbel med de frimodige svenskenes oppførsel. Blant annet skal han ha reagert kraftig da en svensk kvinne uten forvarsel kastet tøyet og steg inn til ham i dusjen.
Da han kom til Stockholm var det dessuten vinter og kaldt, og som vegetarianer ble han ikke imponert over det svenske kjøkkenet. Heller ikke de svenske musikerne som Johnny Nash hadde hyret inn fant han seg helt til rette med. Ifølge Marley skjønte de ikke helt hva jamaicaneren holdt på med.
Filmen floppet, Nash fikk en hit
Og hvordan gikk det så med filmen «Vill så gärna tro»? Den floppet helt, og den engelske tittelen den fikk («Love is not a game») ble det aldri bruk for. Filmen ble aldri vist utenfor Sveriges grenser, og heller ikke i Sverige var det altfor mange som så den før den ble tatt av plakaten.
Derimot havnet tittelmelodien litt etter opp på en Johnny Nash-plate, mens tre sanger som Marley skrev i Stockholm (samt den litt eldre «Stir It Up») fant sin plass på Johnny Nashs store hitalbum «I Can See Clearly Now». Så noe godt kom det kanskje likevel ut av Marleys opphold i Stockholm, selv om han skal ha vært glad da han kunne forlate landet og jobbe utelukkende med egen musikk på egne premisser. Det gikk da heller ikke mer enn et par år før den internasjonale karrieren tok fyr med «Catch a Fire».
Og resten er historie.
Av Leif Gjerstad
Les også: Janne och Leffe
Les også: Bob Marley- Evig soul rebel
Les også: Bob Marley: – Vi er en familie (intervju fra 1980)
