(intervju opprinnelig publisert i 1980)
Oslo: — Mitt budskap til europeerne er at rastafari er sannheten!
Ordene tilhører Bob Marley og ble uttalt i en samtale med Dagbladet før mandagens konsert i Drammen. Og for de som ikke vet noe særlig om rastafari, kan kort nevnes at det er en religion som har sitt sterkeste feste blant de lavere sosiale lag på Jamaica. Stikkord i denne forbindelse er drømmen om å vende tilbake til Afrika, frigjøring fra kapitalismen og den hvite manns kultur, Haile Selassie som «gud» og ganja (marihuana) som «bindeleddet» mellom gud og mennesket.
Må spre budskapet
– Tror du det er mulig å få hvite europeere til å forstå og akseptere innholdet i rastafari?
– Via musikk formidler reggae den undertrykkelse og de smertene sorte har fått gjennomgå. Hvite mennesker er riktig nok litt ignorante, men vi kan ikke gi opp av den grunn. Vi må uansett fortsette å spre vårt budskap. Menneskeheten er tross alt en familie og en vibrasjon.
– Men er det ikke vanskelig å synge om nød og undertrykkelse når du er blitt en etablert stjerne som reiser rundt i verden og bor på flotte hotell?
– Noen bor i hytter, noen i hus og noen i slott. Men seiv den rike mann kan lide. Og bare ved å være en rastafari må du utstå mye. Det er ikke akkurat dep enkleste veien gjennom livet, kan Marley fortelle.
Zimbabwe og Afrika
– På din siste LP «Survival» (som kom ut før valget i Zimbabwe) synger du om Zimbabwe og frigjøringskampen der, og hevder at man snart vil finne ut hvem de virkelig revolusjonære er. Etter valget ble du personlig invitert til Zimbabwe for å spille på landets offisielle «uavhengighetsmarkering». Dette var ditt første besøk i Afrika. Fant du ut hvem «de virkelig revolusjonære» er?
– Rasta er den virkelig revolusjonære, ler Marley hjertelig, samtidig som han forteller at han også besøkte Kenya og Etiopia:
– Et av mine framtidige mål er å kunne slå med ned i Afrika. De forstår min musikk der, og mine røtter er der.
– Hva med Jamaica? Kan du tenke deg å holde flere fredskonserter?
– Jeg drar hjem ditt etter at denne turnéen er slutt, men jeg har ingen planer om å stille opp på flere fredskonserter der. Jamaica er for tiden ellers preget av stor forvirring.
Revolusjon og kjærlighet
– Ditt album «Kaya» fikk en dei negativ kritikk fordi du an giveiig skulle ha forlatt den militante politiske holdningen til fordel for kjærlighet. Men med «Survival» ble du igjen trukket fram som en «stor revolusjonær». Hva er reaksjonen din på dette?
– Jeg skriver alle slags sanger, og ingen kan tolke *hva jeg gjør før jeg har gjort det. Dessuten er «Kaya» en av mine mest politiske LP’er, smiler Marley lurt.
– På Jamaica har du ditt eget plateselskap Tuff Gong. Hvorfor gir du ikke ut dine plater på ditt eget selskap?
– Jeg gjør det på Jamaica, men siden vi ikke har noen distribusjonsavtale utenfor Jamaica, kommer de ellers ut på Island Records.
– Og forholdet til Island er det beste?
– De gjør sitt beste, repliserer Marley leende.
Bob Dylan
– Hva syns du om Bob Dylans religiøse utvikling?
– Jeg har aldri vært altfor begeistret for Dylan. Og når det gjelder kristendommen… vel, det er en søken, men alle burde undersøke rasta. Rasta blir undertrykket, men i en verden som i dag preges av at både det gode og onde øker i styrke, bør man huske en ting: Enhver reaksjon skaper en motreaksjon!
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i Dagbladet i juni 1980)
