Det er godt å leve i et så rikt land som Norge, men kanskje likevel ikke så godt å være fattig i et fornemt villastrøk? Det utforsker Birgit Alm i sin debutroman, og ifølge Dagbladets anmelder gjør hun det med «trygg formidlerevne og et skarpt blikk som lover godt for fortsettelsen». Møt ukas bokdebutant: Birgit Alm.
Birgit Alm, aktuell med romanen «Endelig skal vi le» (Tiden forlag)
1. Kort om deg selv?
– Jeg er 49 år, utdannet litteraturviter og jobber som språkvasker/korrekturleser for ulike forlag. Jeg driver også et lite forlag selv, Alm media, hvor folk kan gi ut bok for egen regning. Foreløpig har det blitt fem utgivelser, en av dem en bok om gatekunst, som er min egen.
Jeg liker å jobbe med utforming av bøker, fra arbeidet med selve teksten til layout og å bestemme format, innbinding, fonter, osv. En bok består av mange elementer, og jeg er kjempenervøs hver gang jeg sender noe i trykken, og tilsvarende lettet og stolt når resultatet blir bra.
2. Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg begynte tidlig å skrive dagbok, og som tiåring drømte jeg om å bli verdens yngste romanforfatter. Det viste seg at det skulle jeg ikke bli … men nå som jeg snart runder femti, er jeg kanskje på vei til noe.
3. Hva handler boka di om?
– Den handler om Elinor Nor, trettien år, mor og student som lever på arbeidsavklaringspenger, barnetrygd og barnebidrag. I håp om at sønnen skal få et bedre utgangspunkt her i livet, flytter de fra Sinsen til Nordstrand hvor han går på Steinerskolen. På Nordstrand blir imidlertid fattigdommen tydeligere og enda mer ubehagelig å leve med. Hun og sønnen ender dessuten opp med å bo i en rønne, vegg i vegg med noen polakker, med alt hva det fører med seg av viderverdigheter og tragikomiske situasjoner.
4. Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg har selv vært forsørger med pinetrang økonomi, i likhet med tusenvis av andre. Det er en tilværelse full av dilemmaer og beinharde prioriteringer. Jeg har prøvd å si noe om fortvilelse, stolthet og ensomhet i det jeg kaller fattigdomsspiralen – i verdens rikeste land, hvor alle i teorien har de samme mulighetene. Ved å behandle disse temaene skjønnlitterært, i fri diktning, kan erfaringen kanskje komme til en slags nytte, som beskrivelse av noe allment, aktuelt og gjenkjennelig. Det tror jeg er grunnideen bak boka, og selve motivasjonen for å skrive den.
5. Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Foreløpig skriver jeg ikke på noe, men jeg skulle gjerne ha lest mer og fulgt bedre med på det som rører seg på litteraturfeltet. Imidlertid jobber jeg så mye med tekst på jobb at jeg ikke makter å lese så mye når jeg har fri. Da går jeg tur i Botanisk hage, er sammen med folk, sløver og rydder i skuffer og skap.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
