
Som skuespiller har hun spilt på Det Norske Teatret og Nationaltheatret, og i tillegg har hun medvirket i flere av Dag Johan Haugeruds filmer. Som forfatter er hun imidlertid helt fersk, nå som hun debuterer med novellesamlingen «Som i en ny jord».
Aktuell med novellesamlingen «Som i en ny jord» på Bonnier forlag
Kort om deg selv?

– Jeg bor i et brunt hus på Ekeberg i Oslo, sammen med sønnen min og faren hans. Jeg har også to store stebarn som har vokst ut av huset. Selv vokste jeg opp på Sørvestlandet, på et sted som heter Feda, hvor jeg bodde i et hvitt hus med tre søstre og foreldrene våre og en hund og en hest. Men hesten bodde ikke i huset, den bodde i stallen. Da jeg var 18 år dro jeg til Oslo og begynte på Teaterhøgskolen. Siden da har jeg stort sett jobbet med teater, men også litt film.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid likt å skrive, og har gjort det ganske mye for meg selv gjennom hele livet, likevel vet jeg ikke om jeg noen gang har tenkt at jeg ville bli forfatter. Men for ti år siden gikk jeg et år på Skrivekunstakademiet i Bergen, og etter det har jeg forsøkt å gjøre noe mer seriøst ut av skrivingen. Jeg har skrevet noen skuespill og vært husdramatiker på Dramatikkens hus, men egentlig har jeg alltid tenkt at jeg ville skrive noveller. Og det er det jeg har gjort nå.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om kjærlighet, både den store, altomfattende og den mye vanskeligere, relasjonelle. Og den handler om å finne en vei ut av endetiden, enten endetiden er universell eller personlig. Eller mer konkret sagt handler kanskje tekstene om hvordan man kan leve livet sitt med integritet.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Idéen til boka stammer fra en roman jeg begynte på da jeg gikk på Skrivekunstakademiet. Jeg var gravid da, og hadde en idé om å skrive om tretten gravide, eksistensielt utfordrede kvinner som skulle evakuere inn i en grotte i fjellet hvor de skulle anlegge en helt ny verden, isolert fra alt utenfra. Babyene skulle aldri ha befatning med noe fra den gamle verdenen. Kun det beste fra vår virkelighet skulle fraktes med inn i det nye, resten skulle skapes på nytt i grotta. Det skulle bli en vidunderlig verden. Men idéen var ganske håpløs og prosjektet strandet. Likevel er det denne idéen som er utgangspunktet for novellene mine, og selv om de fleste av tekstene beveger seg langt bort fra dette, finnes det fortsatt spor av den i boka.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Hvis jeg har fri og ikke skal skrive, vil jeg gjerne være i naturen. Ofte går jeg i en liten furuskog i nabolaget mitt, for jeg er veldig glad i furutrær, og om høsten vokser det kantareller der, som jeg også er veldig glad i. Eller, hvis det er sommer, drar jeg kanskje ut på en av øyene i fjorden, siden jeg elsker å svømme!
Av Leif Gjerstad
