I «Egen maske først» møter vi Ulla som bor på hybel hjemme hos tanta. Men derfra blir hun kastet ut, og finner seg et prosjekt som gir mening i livet. Men hva var det med de lamaene?
Aktuell med romanen «Egen maske først » på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er 40 år, 1,62 høy og kan stappe en tjuekroning i nesa.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Som liten tenkte jeg ikke på at det var folk som lagde bøkene, jeg bare leste dem. Skriving hørte skolen til, jeg reflekterte ikke over hvor godt jeg likte det. Så når jeg slutta på skolen, glemte jeg bort skrivinga i tjuefem år. Da jeg kom på det igjen, begynte jeg å skrive.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om Ulla som bor hjemme hos tanta si. Hun er for gammel til å fortsette å bo der, men for sta til å innse det. Etter en mislykka svenskehandel med tanta og hennes nye kjæreste, blir Ulla tvangsflytta til en campingplass.
Det liker hun dårlig. Så hun kaster mobilen og finner seg et prosjekt, hun vil redde Repparfjord fra dumping av gruveslam. Egentlig bare drar hun, vekk fra noe, på vei mot noe annet. Så treffer hun en flokk med lamaer.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg våkna en dag med hodet fullt av lamaer og syns det var så fint at jeg bestemte meg for å skrive om dem.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er periode-hobbyist. Har akkurat avslutta en lengre periode med spikking, og har nå gått over til puslespill. Det viste seg at spikking var hardt for utrente hender. Sånn ellers liker jeg å drikke øl og være i fred.
Av Leif Gjerstad
