Da Edel Maria Landsem ga ut sin novellesamling «Andre og bedre historier» kunne hun glede seg over at en kritiker i en av landets større aviser konkluderte med at «det hele er kort og godt, herlig forfriskende, frekt forførende og befriende absurd».
Aktuell med novellesamlingen «Andre og bedre historier» på Cappelen Damm.
Kort om deg selv?
– Jeg er 39 år og oppvokst i Rindal, men bor nå i Trondheim. Har studert nordisk og drama/teater på NTNU, og er utdannet lærer. Har jobbet som norsklærer på videregående og i bokhandel. Nå skriver jeg på heltid. Har også drevet mye med teater, vært med i SIT (studentteateret i Trondheim), og har erfaring med manusskriving i forbindelse med UKA i Trondheim.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid likt å skrive, men det var først for ca fire år siden at jeg fant ut at jeg ville satse, og dermed begynte å skrive systematisk.
Hva handler boka di om?
– Den handler om kvinner som har blitt sluset inn i ideen om et lykkelig A4-liv, og blir frustrerte når de skjønner at det er noe mer de vil ha. De nærmer seg 40, og kjenner på en desperasjon i hverdagen, føler seg fanget, og spør seg; er dette alt? Kvinnene befinner seg i situasjoner der de føler seg pusha, og hvor trass, ulydighet og det ukorrekte kommer frem. Boka handler om alt som kan oppstå når menneskenaturen med instinkter og følelser kolliderer med den rasjonelle fornuften vår. Kanskje er vi ikke så veloppdragne og rasjonelle som vi liker å tro at vi er?
Den handler også om vårt forhold til naturen. Jeg har prøvd å zoome ut, skape en kontrast til nærsyntheten til kvinnene. Mens vi lever våre travle liv, skjer et storstilt tap av natur og dyrearter. Dette har vi en tendens til å glemme. Her er jeg inspirert av Yuval Harari, som har skrevet boka Sapiens. Han skriver at vi lever i en dobbelt virkelighet; vi lever i naturen, og samtidig i en menneskeskapt konstruert verden. Med tiden har vår konstruerte verden blitt så mektig at naturen er avhengig av vår velvilje. Harari bruker blant annet stater, penger og menneskerettigheter som eksempler på den konstruerte verdenen, jeg bruker kunst og arkitektur, og har lagt denne delen av novellesamlingen min til New York, som er det mest menneskeskapte jeg kan tenke meg.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg begynte på en roman om en kvinne som reiser på ferie i affekt fordi hun føler på en desperasjon i hverdagen. Jeg ble så fascinert av denne desperasjonen at jeg ville skrive flere korte tekster, sett fra forskjellige kvinners ståsted.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese bøker, se filmer eller serier. Er interessert i kunst og kultur generelt. Venner og familie er viktig for meg.
Av Leif Gjerstad
