Det er mye sex i Elida Karos debutroman «Og forresten heter jeg Leah», der forfatteren utforsker jakten på kjærligheten og setter det i et klasse- og generasjonsperspektiv. For kjærligheten kommer ikke gratis.
Aktuell med romanen «Og forresten heter jeg Leah» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er vokst opp i Oslo, på Tonsenhagen med moren min, og på Romsås, Ammerud og Rødtvet med far. I bunn er jeg utdannet journalist og har jobbet i aviser som Aftenposten og Klassekampen. Jeg har også studert og bodd i Istanbul i Tyrkia, og i Israel og Palestina. Og gått forfatterstudiet Bø i Telemark. Litt av noen kontraster. Fra Istanbul til Bø. Jeg skulle gjerne ha bodd begge steder igjen.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Uff så klisjé å si, men jeg har ønska å bli forfatter så lenge jeg kan huske. Jeg leste ganske mye som barn, spesielt hos min far, fordi han ikke hadde TV. Da var det ikke så mye annet å gjøre, så jeg drasset med meg endeløse mengder bøker fra skolebiblioteket til han. Men det å bli forfatter, og å gi ut bøker, var noe veldig fjernt for meg. Ingen rundt meg i oppveksten skrev bøker, og jeg var ikke klar over at det gikk an. Likevel tror jeg mange av valgene jeg har tatt i livet, har vært med et ønske om å skrive. For eksempel dette med å bli journalist. Jeg husker jeg tenkte: Ok, det er uoppnåelig å bli forfatter, men hvilke andre yrker kan man leve av å skrive? Journalister skriver. Derfor ble jeg journalist.
Hva handler boka di om?
– Herremingud. Selv etter å ha skrevet 340 sider om Leah, sliter jeg med å svare på det spørsmålet. Men jeg skal prøve: Leah er et produkt av en fuktig kveld på Teddy’s softbar i Brugata i Oslo. Der møtes en trygda, gæren blitzerdame og en polsk arbeidsinnvandrer. De ligger sammen i bananblokka på Ammerud. Og derfor lever Leah.
Jeg har, blant annet, vært interessert i hvordan relasjonsmønstre kan gå i arv. Man pleier jo for eksempel å si at skilsmissebarn har større sjans for selv å skille seg når de blir voksne, så hva skjer da med et one night stand-barn? Som en slags forbannelse forfølges Leah av one night stands gjennom livet, og romanen er derfor strukturert som en slags liggeliste, haha, med ett ligg i hvert kapittel. Det handler altså mye om sex og one night stands, men først og fremst vil jeg si det er en roman om alt, spesielt det gærne og selvutslettende, vi mennesker gjør i lengselen etter å bli elsket. Dessuten har jeg vært opptatt av hvordan oppvekst og klasse påvirker kjærligheten, og om hvilke verktøy det gir, eller ikke gir, når vi i senere famler oss inn i det voksne kjærlighetslivet.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Ideen kom fra min egen opprinnelseshistorie. Hehe. Jeg har nemlig alltid trodd at jeg er et produkt av et one night stand. Foreldrene mine har aldri vært sammen, så lenge jeg kan huske, og de møttes en sen kveld på gamle Burns ved Nathionalteateret i Oslo. I arbeidet med denne boka har jeg derimot gjort litt grundigere research i min egen fortid og fikk den sjokkerende nyheten om at jeg slettes ikke var et resultat av én kveld. Foreldrene mine var visst kjærester. I noen måneder, vel å merke. Jaja, livsløgnen ga meg i alle fall utgangspunkt til en romanidé.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du helst bruke tida på?
– Godt spørsmål, for skriving har liksom vært hobbyen min så lenge, og jeg har alltid gått til ordene når jeg har hatt fri og tid. Så hva skal jeg gjøre nå, når jeg plutselig kan ta skrivinga mi seriøst, og må finne en annen hobby? Jeg vet ikke hva det skal være. Men jeg kan si at jeg elsker å drikke aperol spritz med venner og å danse til Whitney Houston.
Av Leif Gjerstad