Sammen med Nina Brochmann gjorde Ellen Støkken Dahl braksuksess med Gleden med skjeden. Siden er det blitt ytterligere tre sakprosabøker før hun nå debuterer skjønnlitterært med novellesamlingen Dyrisk.
Aktuell med novellesamlingen «Dyrisk» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er lege, 34 år og sakprosaforfatter, bor i Oslo, men er fra Stavanger. Som lege har jeg jobbet mest med seksuell helse og det er også tema for de fire sakprosabøkene jeg skrev før jeg debuterte skjønnlitterært. De er Gleden med skjeden, Jenteboka, Gutteboka og I seng med fienden. Jeg har to barn. Jeg leser bredt og veldig mye. Jeg elsker karaoke, men går nesten aldri ut lenger. Jeg studerer vin, men drikker nesten aldri.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har både skrevet og visst at jeg vil bli forfatter så lenge jeg kan huske. Men jeg har også en enorm appetitt for kunnskap, har alltid foretrukket realfag og ønsket å studere og forstå så mye som mulig av så mye som mulig. Så da ble jeg først lege, som en slags plan B. Medisinstudiet og kjærligheten til seksuell helse gjorde meg til sakprosaforfatter først. Men hele tiden skrev jeg skjønnlitterære tekster ved siden av. Og i år ble det endelig bok av noen av dem.
Hva handler boka di om?
– Dyrisk er en novellesamling med syv ulike fortellinger, men overordnet handler den om dyr. Grensen mellom dyr og menneske løses opp i flere av fortellingene. Jeg skriver blant annet om en kvinne med sterkt barneønske som får en slange til sønn, en flokk sultne friidrettsjenter som fantaserer om treneren sin, og om unge jenter som har en overskridende seksuell opplevelse på rideleir. Med en hest. Jeg skriver ikke realistisk. De fleste novellene har elementer fra fantastisk litteratur og skrekk. Boken er blitt ganske ubehagelig, men jeg tror humoren veier opp.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Nei, hvor kommer ideer fra? En av «utfordringene» jeg har som forfatter, som på mange måter også er en styrke, er at jeg har distraherende mange ideer, for mange forskjellige ting jeg vil utforske gjennom skriving. Det gjør det vanskelig å binde seg til et prosjekt og fullføre. Sånn sett er noveller gøy, for det gir meg muligheten til å teste ulike konsepter. Ofte kommer ideene og fortellingene til meg mens jeg skriver. Jeg har skrevet hele noveller, glemt at jeg har skrevet dem, og funnet dem igjen senere, på skattejakt i egne notater.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er stort sett sammen med familien. Men hvis det skulle åpne seg et vindu med tid, ville jeg ha brukt den på å prøve en ny hobby eller lære meg noe nytt. For eksempel å spille piano. Det kan jeg ikke. Eller plantefarging av tekstiler. Bokbinding. Jeg skulle gjerne ha studert astronomi, fysikk eller biologi, så det liker jeg å lese om.
Av Leif Gjerstad