Eskil Skjeldal har fra før gitt ut tre sakprosabøker og som bokanmelder har han vurdert mange bøker for Vårt Land. Nå har han i tillegg debutert skjønnlitterært, med romanen «Fars hage, mors hus».
Aktuell med romanen «Fars hage, mors hus» på Cappelen Damm forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er 46 år, bor i et hus i Skien, er skilt og har fire barn. Til daglig jobber jeg med forskning på rus og psykisk helse.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Tror aldri at jeg har ønsket å bli forfatter, men de siste to årene har jeg gradvis blitt mer og mer overbevist om at jeg klarer å skrive skjønnlitteratur som kan fungere og som andre kan kjenne seg igjen i.
Hva handler boka di om?
– Den handler om Mikael, far til tre og Ragnhilds mann, og hvordan han rives mellom sin natur og andres kultur, forstått som andres forventninger til ham. Den handler også om fortellinger om oss selv, hvordan vi mennesker er omgitt av fortellinger om hvem vi er. Historiene om hvem vi er blir formet av de som er rundt oss. I den andre kan jeg se meg selv, som i et speil. Men det du ser, kan forvirre deg, for hvem sitter egentlig på den dypeste sannheten om deg selv? Du eller de rundt deg? Mikael klarer ikke å finne sin egen fortelling om hvem han er: Er han et godt eller et dårlig menneske i egne øyne?
I denne jakten hjelper det ikke noe særlig at Mikael er en person som ikke klarer å skille mellom det han opplever og det han tror han opplever. Han er fremmed for seg selv, og klarer ikke bestemme seg for hvem han skal og bør være. Han baler med forventningene knyttet til rollene som far og ektemann. Og det er vanskelig med et overveldende indre liv når du skal levere som ektemann og far. Romanen handler også om hvordan det er for et menneske å ha en følelse av en manglende kjerne, og hvor vanskelig det er å unngå dramatiske handlinger når Mikael først skal forsøke å hevde seg: Han tipper over, finner ikke balansen mellom brute force og apati.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Vanskelig å si, men jeg tror jeg ville undersøke hvordan et menneske som står i mange forpliktende relasjoner ville håndtere et stort indre trykk som fører til at vedkommende føler at han ikke passer riktig inn noen steder. Jeg ville sjekke ut grensene for hvor ensom en familiefar virkelig kan kjenne seg. Og jeg har vel alltid interessert meg for de elementene i et menneskeliv som ikke passer inn, det som tyter ut, som de dypere konfliktene i mennesket, det vi frykter, men som vi samtidig trekkes mot, et menneskes dype lengsler, som du samtidig kanskje er redd for at skal oppfylles.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er komplett sportsidiot, ser nærmest alt (unntatt trav og golf og bowling), aller best er vinterhalvåret, med skisport, og sjakk. Og så trener jeg mye, med 4 barn må man ha en grei kondis.
Av Leif Gjerstad
