Frida Andersen er bartender på Blå og trives best når hun slipper å bevege seg så altfor langt unna. Og skal vi tro hennes debutroman så vil hun også helst slippe brå bevegelser.
Aktuell med romanen «Ingen brå bevegelser» (Cappelen Damm)
Kort om deg selv?
– 25 år, bartender på Blå, eventansvarlig hos magasinet Altså. Beveger meg i en snever radius på 500 meter nederst på Grünerløkka, stortrives med å være en klisjé.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid vært ærligere og bedre på papir enn i virkeligheten, så håpet alltid at det skulle komme til dette. Men jeg trodde egentlig aldri at det skulle skje, og det kjennes fortsatt ut som en behagelig feberdrøm.
Hva handler boka di om?
– Jeg tror den handler om det å være i en evig runddans av å hele tiden føle seg utilstrekkelig i relasjonene sine med andre, men samtidig være mye sint fordi man føler at alle forventer for mye av deg. Det er en roman med vanlige og viktige historier fra et liv uten opplæring.
«Hun maler gulvet hvitt, sover for mye og vurderer å slutte med refleks.»
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg er dårlig på konfrontasjoner, og det å si ifra når noen har såret meg, så jeg pleide å skrive det ned i stedet for – både unnskyldninger og forsvarstaler. Så forsto jeg at disse også fungerte som en fin, indre monolog i noe som kunne lignet på en roman.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg har så lyst til å svare «morsomme aktiviteter med venner», men for å være helt ærlig så liker jeg best å se på dritt-tv alene og spise potetgull.
Av Leif Gjerstad
