Bokdebutant: Gina Tandberg

Gina Tandberg får mye ros for sin debutroman. (Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss)

En litt vanskelig tittel stopper verken Dag og Tid eller Morgenbladet fra å anmelde Gina Tandbergs debutroman «Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten. Og begge avisene lar seg begeistre: «morsom og skarp» skriver Morgenbladet mens Dag og Tid konkluderer med «Frisk debut».

Aktuell med romanen «Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten» på Tiden forlag

Kort om deg selv?

– Jeg er 34 år gammel og har bodd i Berlin det meste av mitt voksne liv. Jeg har en master i tysk litteratur og liker kunst i alle former. Jeg trives godt i mitt eget selskap, men blir litt smårar av å ikke snakke med noen på flere dager. Jeg har en energisk og en underfundig side som jeg prøver å balansere i hverdagen. Jeg ler av beksvart humor, blir sint av kjønnsdiskriminering, og glad av kaffe, hunder, vennene mine og god mat. Min største drøm for øyeblikket er å kjøpe meg mitt eget lille sted.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det er et godt spørsmål. Jeg har alltid elsket bøker, men jeg kan ikke huske å ha drømt om å bli forfatter da jeg var liten, da ville jeg bli skuespiller. Men om du spør gamle klassekamerater, lærere, familie og venner, er det nok ingen som er særlig overrasket over at jeg «ble forfatter». Gjennom hele skolegangen og studietiden har jeg alltid hørt at jeg er god til å skrive, så det er egentlig litt merkelig at jeg ikke kom på tanken å skrive noe skjønnlitterært. Men det er mulig jeg ikke var moden nok, eller ikke stolte på mine egne evner. Det var først i 2016, da jeg ble dumpet og skrev «Tosker jeg har elsket» i affekt at drømmen ble født. Men siden har det vært «debutere eller dø», for å sitere den svenske skrivepodcasten.

Hva handler boka di om?

– Det er en roman om kjærlighetens signifikasjonsprosesser, det vil si kjærlighet og tegn. Hovedpersonen hevder å være en tegnekspert, spesielt innenfor kjærligheten, men når hun selv forelsker seg, viser det seg at hun ikke er helt oppriktig verken mot leseren eller mot seg selv. Så det handler på den ene siden om hvor koko man blir av å være forelsket, men det finnes også et dypereliggende ideologisk element. Hermeneutikken presenteres som en motvekt til en forflatning av kjærligheten i kapitalismen og patriarkatet. Hermeneutikeren fokuserer på de små og unnselige tegnene heller en store romantiske gester. Hvordan tolker man blikk, farger på t-skjorter og favorittis som tegn på kjærlighet? Ifølge Roland Barthes kommer ikke en bukses essens fram når den henger strøkent på en kleshenger, men når den ligger i en krøll på gulvet. Jeg mener det samme gjelder for kjærligheten.

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?

– En bok består sjeldent av en idé, men en rekke gode og dårlige ideer som dukker opp langs veien. Jeg har en egen mappe på dataen fylt med litterære forsøk som ble skrevet inn og tatt ut i prosessen. Det som kanskje virker som en tydelig idé i Hermeneutikeren ble slipt fram litt etter litt. Sånn er det som regel, tror jeg. Det tar mye tid og krefter å skrive fram en enkel og tydelig idé. Som Dolly Parton sier, «It takes a lot of money to look this cheap».  

Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Da liker jeg å kjøpe meg en stor kaffe og gå en lang tur med noe på øret. Det er slik jeg får de beste ideene mine. I hverdagen bruker jeg trening som pauser, for å nullstille tankekaoset og nervesystemet. Og så elsker jeg å lese så klart, og blir veldig inspirert av kunstutstillinger. De siste årene har jeg også oppdaget en ny lidenskap: å gå på fjelltur. Perfekt for den som elsker å ha det vondt over tid, for så å kunne nyte vakker utsikt. Som jo er ganske likt som det å skrive bøker.

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *