Johan Jensen, aktuell med romanen «Kråken» (Gyldendal forlag)
1. Kort om deg selv?
– Jeg er 39 år og har jobbet som frilansskribent for en rekke norske aviser og blader siden 2008. Jeg har tilbragt hele mitt voksne liv i utlandet, og bor nå i Beograd i Serbia.
2. Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Da jeg, knapt 19 år gammel, vendte tilbake fra et år som utvekslingselev og leste «Sult» for første gang. Året i USA hadde introdusert meg til mange nye impulser, forfattere, venner, måter å se verden på, og så veldig mye mer. Jeg vendte tilbake med et glødende ønske om å gjøre noe spennende med livet. «Sult» traff meg – i denne lettpåvirkelige sinnstilstanden – midt i magen. Det gikk ikke bedre enn at jeg levde i mange år etter Knud Pedersens oppskrift med alt det medførte av matmangel og interessant lærdom.
3. Hva handler boka di om?
– Boken omhandler en frustrert skribents forsøk på å skrive seg til gjennombruddet ved å rulle opp i en fantastisk konspirasjon. Den har sine røtter i Nord-Norge under andre verdenskrig, og sprer sine forgreninger over hele verden, gjennom mange tiår, helt til vår egen tid. Den frustrerte skribenten vikler til slutt seg selv inn i den farefulle konspirasjonen og blir skutt og drept før han finner sannheten. Bokens forteller er en journalist-kollega som finner skribentens research, og presenterer den for leserne i form av denne utgivelsen. Selv om det er en skjønnlitterær roman fremstår den av den årsak som en dokumentar i formen.
4. Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Den frustrerte skribenten jeg nevnte i punktet over har navnet Johan Jensen. I likhet med romanforfatteren av samme navn, reiste han verden over på oppdrag for en rekke norske publikasjoner. I 2013 var det kroken på døra for denne typen jobb, i hvert fall for mitt vedkommende – blader ble lagt ned en etter en, mens frilansbudsjettene krympet i de som overlevde. Jeg innså at denne epoken var over, og ville gjerne gjøre noe med alle opplevelsene jeg hadde samlet. Grunnideen for boken var å dikte opp noe slags overordnet underforskningsarbeid som lå bak all reisingen – et mysterium jeg i all hemmelighet hadde vært i ferd med å nøste opp der jeg for på oppdrag i Argentina, USA, Nepal, Paraguay, Serbia, Tromsø, osv. Jeg tenkte et spennende utgangspunkt for en roman kunne være at alle sakene jeg virkelig skrev hadde hatt noe slags mørk, hemmelig forbindelse som bare jeg visste om. Og som var så dramatisk at etterforskningen kostet meg livet.
5. Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Det jeg ønsker var sannheten: at jeg, som rollefiguren Johan Jensen i boka, legger ut på lange løpeturer langs Beograds gater for på den måten å utforske denne mystiske, eldgamle og mangfoldige byen.
Det som er sannheten: at jeg helst bruker mine frie øyeblikk på en av Beograds uendelig mange brune kroer hvor jeg drikker øl og leser Ivo Andric.
Av Leif Gjerstad
Flere debutanter her!
