En drøm ble til en tekst som nå er blitt til roman. Men selv om den heter «Dagene» har Julie Stokkendal i tillegg brukt både kvelder og helger for å sy den sammen. Møt bokdebutanten her!
Aktuell med romanen «Dagene» på Kolon forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er 29 år og oppvokst i Sandvika, men har stort sett bodd i København siden jeg var 19. Jeg har studert litteraturvitenskap, og jobber blant annet frilans med barnelitteratur, oversettelse og som skrivelærer når jeg ikke skriver selv.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har så lenge jeg kan huske, vært opptatt av språk og litteratur, og det å skrive har alltid vært en veldig naturlig uttrykksmåte for meg. Men ønsket om å skrive bøker og gjøre det til en levevei kom vel for alvor da jeg gikk på Skrivekunstakademiet og begynte å ta min egen skriving seriøst. Det var også veldig inspirerende å ha undervisere som selv var forfattere.
Hva handler boka di om?
– Romanen handler om Tea, som flytter til en liten bygd med moren sin som ni-åring, og om deres relasjon. Tea vokser opp gjennom romanen, hun blir 16 og får en kjæreste og skal forholde seg til egen kropp og seksualitet, samtidig som hun skal forholde seg til moren som på mange måter sitter fast i fortiden. Og så handler romanen også litt om badekar, skadedyr og en sydentur!
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Da jeg gikk på Skrivekunstakademiet hadde jeg på et tidspunkt en drøm som jeg skrev ned og utviklet til en litterær tekst, og i den teksten dukket Tea opp. Og så fortsatte jeg egentlig bare å skrive om henne, og etter hvert også om moren hennes. Jeg hadde ikke noen klar idé om hva boka skulle handle om da jeg begynte å skrive, annet enn at jeg var interessert i å utforske et mor-barn-forhold. Jeg er generelt veldig opptatt av barn-foreldre-relasjoner og familierelasjoner i det hele tatt, og hvor komplekse og ladde de kan være, og denne gangen ble det til en roman om en mor og en datter. Og den aller første scenen jeg skrev, som kom ut av drømmen, er fremdeles med.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg lese bøker, høre podkaster, spille musikk, snakke med gode venner og sykle rundt i København. Men de siste årene har det vel egentlig aldri føltes som om jeg har hatt helt fri, romanen har surret i bakhodet det meste av tiden, og jeg har ikke hatt særlig mange dager hvor jeg ikke har skrevet eller følt at jeg burde skrive. Jeg vil gjerne lære meg å ha mer fri på ordentlig når jeg begynner på neste bok.
Av Leif Gjerstad
