I sin debutroman «Ida tar ansvar» overbeviser Kjersti Halvorsen med et glitrende språk, mens hun skriver både underholdende og uhyggelig om terror og humanisme. Alt ifølge anmelderen i Dag og Tid. Møt ukas bokdebutant her!
Aktuell med romanen «Ida tar ansvar» på CappelenDamm forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er 25 år gammel, født og oppvokst i Lier og bor nå i Oslo. Når jeg ikke skriver studerer jeg psykologi på UiO og er ferdig der om litt over et år.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg hadde noen tanker om det da jeg var barn – folk spurte meg hva jeg skulle bli og jeg sa «forfatter». Nå har jeg jo forfattet én bok, men jeg vet ikke om det nødvendigvis gjør meg til Forfatter. Så på en måte vil jeg fortsatt bli det. Men jeg har alltid vært opptatt av skriving og lesing og språk og ord, og var et intenst skrivende barn. Senere ble det mindre tid til den slags, da jeg begynte å studere psykologi og sånn. Først da jeg tok permisjon for å gå Forfatterstudiet i Bø begynte det å gå opp for meg at man faktisk kan holde på med skriving «på ordentlig». Det var en fin erfaring, å være omgitt av folk som tok egen, og min, skriving på alvor. Det gjorde det mer oppnåelig – at forfatter er noe man faktisk kan bli. Og jeg tror det går opp litt for meg hver gang jeg setter meg ned og skriver noe, og kommer i en slags «skriverus» – når jeg er ferdig tenker jeg: yes. Det er dette jeg burde gjøre alltid.
Hva handler boka di om?
– «Ida tar ansvar» handler om en engstelig psykologistudent som er redd for at det skal skje et terrorangrep på universitetet. Hun blir kjent med en merkelig og litt uhyggelig fyr, Aksel, og begynner å se tegn på at det snart kommer til å skje noe farlig. Hva er angst, og hva er berettiget frykt for en reell fare? Dette er spørsmål Ida baler med. For å få orden på noiaen setter hun i gang forebyggende tiltak. Den som leser får se hvordan det går.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg tror den følelsen av å stå midt i en folkemengde og tenke: «Hva som det skjer et terrorangrep her, nå» er noe mange, inkludert meg selv, har følt forbigående på. Jeg ble interessert i hva den frykten gjør med en. Samtidig var jeg mye på internett og kunne bli besatt av å oppsøke rare nettmiljøer og se hva folk snakket om og hvordan de (mis)forstod verden. Noen av de forumene inspirerte meg til å skrive fram Aksel-karakteren. Jeg var også interessert i kjønn og emosjonelt arbeid, og hvor grensene går mellom å hjelpe noen (ta ansvar) og å utslette seg selv, eller for den saks skyld andre.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg liker godt å lese, være sosial og gå på kino. Jeg er også glad i å skrive og spille musikk, enten alene eller sammen med andre. Mye av tiden går jeg turer rundt omkring i byen og ser på ting og tenker, men utenom det foretrekker jeg egentlig å late meg.
Av Leif Gjerstad
