Å forstå den digitale revolusjonen vi har opplevd de siste tjue årene, er ingen enkel oppgave. Men i «Ekko» kommer Lena Lindgren med et ytterst lesverdig, velskrevet og tankevekkende svar på spørsmålet, skriver Dagbladets anmelder og anbefaler Lindgrens essay på det sterkeste.
Aktuell med essayet «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær» på Gyldendal forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er 51år, født i Oslo og hadde en fin oppvekst i den etter hvert myteomspundne Groruddalen. Har jobbet i avisbransjen i halve mitt liv nå, først i Klassekampen og Dagens Næringsliv, men aller lengst i Morgenbladet, som er avisen i mitt liv. Er interessert i politikk og kunst og bor i Gamlebyen i Oslo sammen med mannen min og to barn.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg føler faktisk ikke at jeg er forfatter ennå, må nesten si det, av respekt for forfattere med lange kataloger bak seg. Jeg har tross alt bare skrevet én bok, og det var sannelig en omfattende prosess! Mye tøffere enn å skrive i avis. Men for å svare på spørsmålet: Jeg tror jeg har ønsket å skrive en bok siden jeg var ungdom. Så det føltes nødvendig å gjøre det.
Hva handler boka di om?
– Den handler om menneskets dype og eksistensielle avhengighet av medieteknologi. Jeg bruker Ekko, nymfen fra gresk mytologi, som et slags prisme. Hun overfalt alle hun møtte med løgner og sladder, og fikk en forbannelse kastet på seg slik at hun bare kunne herme etter andre. Ekko forelsket seg også i Narcissus, han som så sitt eget speilbilde i vannet og bare kunne elske seg selv. Utfra denne myten prøver jeg å si noe om hvilke krefter medieteknologien bringer ut i oss.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg følte, som mange andre, at verden ble skrudd og rasende, full av skittstormer og konflikter og konspirasjonsteorier. Og så dro jeg til Silicon Valley i et slags forsøk på å finne svar. Det var helt håpløst, alle de store teknologiselskapene er glatte og uinntagelige. Så da begynte jeg å skrive ned innfall og assosiasjoner istedenfor, og så tok ideen form.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Være sammen med mennesker jeg er glad i, og drikke og spise og diskutere.
Av Leif Gjerstad
