Romantikk og nevroser blir klok og morsom underholdning i denne romanen, skriver NRKs anmelder om Maren Skolems debutroman Dørene lukkes.
Kort om deg selv?
– Jeg har hatt en litt sånn Pokémon-holdning til tekstrelaterte studier/hobbyer/jobber (gotta catch ‘em all!), og er veldig glad for at jeg får skrive på heltid. Når jeg ikke skriver bøker, skriver jeg manus for film og tv, og unnskyld at jeg var treig-mail (jeg er virkelig oppsiktsvekkende dårlig på å svare på mail.)
Ellers prøver jeg å holde liv i noen planter i leiligheten min. Når jeg har klart det lenge nok, tenker jeg å avansere til katt.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid villet skrive, selv om formatet ikke alltid har vært bok. Da jeg var liten ville jeg aller helst skrive musikal, og jeg håper fremdeles å få skrive for scenen en dag.
Jeg husker at jeg skiftet gir på ungdomsskolen, at det var da jeg fikk mer trua på at jeg faktisk kunne bli forfatter, fordi jeg var så heldig å få en veldig engasjert og dyktig norsklærer. Hun var alltid veldig oppmuntrende, til tross for at hovedkarakterene mine hadde en lei tendens til å våkne opp og oppdage at alt hadde vært en drøm (eller hadde det virkelig det?? Aiaiai. Stakkars norsklærer.)
Hva handler boka di om?
– Dørene lukkes er en slags nevrotisk feelgood, eller en håpefull feelbad, alt etter hvordan du ser det, om dating og ocd. Hovedkarakteren Freya (34) lider av tvangstanker, som gjør henne redd, skamfull og utmattet, og hindrer henne i å leve livet sitt til det fulle. Samtidig har hun et håp som nekter å gi seg, og som driver henne til å prøve å finne kjærligheten. For meg handler Dørene lukkes om håp vs frykt, og frihet vs kontroll.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg er veldig fascinert av tvangstanker – hvordan du rent kognitivt kan vite én ting, og med kroppen din føle en annen – så jeg visste at jeg ville skrive om det. Samtidig var jeg veldig bevisst på at en karakter som har en tilstand som gjør det vanskelig å ta valg og å handle, fort kunne bli kjedelig å følge med på. At hun kunne bli for passiv, rett og slett. Jeg måtte gi henne et aktivt mål, og helst et som de fleste kan relatere til, siden tvangstanker for mange ikke er like lett å kjenne seg igjen i. Det målet, ble å finne en partner. De fleste har et forhold til dating, og vet hvordan forelskelse kan bli en slags besettelse i seg selv – nesten som en form for tvangstanke, det også. Så da begynte jeg å sende Freya ut på sjekker’n.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Bade, se på tv-serier, lese, sove. Kjøpe kontorrekvisita. Gå lange turer med venner, familie, eller en Spotifyliste og en ny skriveidé.
Av Leif Gjerstad
