Marianne Egerdal jobber til daglig som markedssjef i forlag. Men spørsmålet «når skal livet begynne på ordentlig» startet en prosess som nå har resultert i novellesamlingen «Utsatt sommer».
Aktuell med novellesamlingen «Utsatt sommer» på Flamme forlag
Kort om deg selv?
– Jeg vokste opp på Holmlia og har elsket bøker fra jeg lærte å lese. Jeg har studert litteraturvitenskap og nordisk, jobbet i bokhandel og forlag. I dag er jeg markedssjef i Humanist forlag. Men alt i livet dreier seg ikke om litteratur. Jeg har to barn, er glad i tennis og natur. Drømmen er en egen hage.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg skjønte at jeg ville skrive for ti år siden, da jeg var midt i 30-årene. Jeg er med andre ord ikke blant dem som har drømt om å bli forfatter fra jeg var barn. Tidligere tenkte jeg på det å skrive som å ha historier å fortelle. Nå tror jeg det handler mer om perspektiv. Med et annerledes perspektiv kan omtrent hva som helst bli en historie.
Perspektiv begynte jeg for alvor å tenke på da jeg fikk angst. Det spiller ingen rolle hvordan virkeligheten rundt en ser ut når blikket på den er angstfylt. Slik sett er det noe nesten litterært ved angst, uten at jeg vil romantisere det på noen måte. Men det ga meg i det minste det dyttet jeg trengte for å skrive.
Hva handler boka di om?
– Den handler om kvinner i ulike faser av livet som føler at livet ikke har kommet ordentlig i gang, eller at det har stanset opp.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Den første novellen ble til fordi jeg så en annonse for å levere tekst til Signaler, Cappelen Damms debutantantologi. Samtidig så jeg en annonse fra Mester Grønn om å sende blomster på døra. Det er jo noe av det hyggeligste som finnes. Men så tenkte jeg: Hva om det finnes tilfeller der en bukett på døra ikke er hyggelig i det hele tatt? Ut fra dette vokste det fram en mørk novelle. Å skrive den var et rush, som ga meg lyst til å skrive flere.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke én overordnet idé til boka. Den ble heller til underveis. Jeg har tenkt slik jeg tror musikere gjør når de komponerer et album: Det starter med en sang, eller novelle, men etter hvert må man tenke på helheten. Det måtte finnes fellestrekk ved novellene som gjorde at de hørte sammen i en bok. Samtidig måtte de være varierte nok, både i tematikk, tempus og fortellerperspektiv, slik at leseren hele tiden får noe nytt. Det betyr at de første novellene ble skrevet helt fritt, mens de siste ble til fordi jeg følte at helheten manglet noe. Jeg har hele tiden hatt en fornemmelse av hva helheten er, og jobbet meg fram mot den, men jeg kan ikke forklare med ord hva den er, utover å vise til selve boka.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg sover lenge, får en god kaffe til frokosten og leser litt etterpå. Så er det ut på tur. Gjerne Østmarka, som er fantastisk året rundt, eller til sjøen om det er sommer og varmt. Om kvelden god mat, lesing eller film (hadde det bare ikke vært så vanskelig å finne en virkelig god en!). Og jeg er glad i å reise.
Av Leif Gjerstad