Marte er fra Kongsberg og har skrevet og jobbet mye med tekst i ulike roller gjennom mange år. Nå har hun i tillegg debuterte med romanen «Sluke verden hel».
Aktuell med romanen «Sluke verden hel» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Jeg er et B-menneske som elsker å stå opp tidlig, så jeg står ofte på balkongen i morgengry mens jeg rister av meg nattas forvirring og gleder meg til kaffe og dagens arbeidsøkt. Jeg har vært oversetter, redaktør, journalist, redaksjonssjef og tekstforfatter, mye på frilansbasis med de blakke og harde periodene som følger med. For å kunne skrive kreativt trengte jeg en trygg dagjobb, skjønte jeg. Nå jobber jeg med kommunikasjon i teknologibransjen på heltid.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det har jeg alltid visst, men jeg var usikker på om jeg kom til å rekke det. Jeg har hatt så mange andre ting å gjøre, skjønne og bli avklart med først. Som barn skrev og diktet jeg hele tiden. Den første stiftemaskinproduserte boka mi het Sommerfuglen på ferde. Den handlet om en sommerfugl som var på ferde.
Hva handler boka di om?
– Gymnaseleven Miriam skriver en ambisiøs skolestil om mediedekningen av drapet på to år gamle James Bulger i 1993, og arbeidet blir et svare strev av grunner hun ikke skjønner. Senere møter vi Miriam som voksen, og ikke minst som barn. Boka handler om å ikke forstå hva man selv er rammet av fordi det ikke finnes noen form for felles samtale om det, men likevel være fundamentalt påvirket av det. Miriam er filterløs, nummen, grenseløs og reservert på én gang. Hun kan ikke protestere eller bearbeide noe, hun blir et vandrende, stille skrik som prøver å funke som et oppegående menneske samtidig.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg opplevde det som akutt å prøve si noe om den formen for vold Miriam har blitt rammet av. Formulere noe, skape en fortelling om det, insistere på å peke på det.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese bøker. Jeg har blitt veldig nærsynt etter hvert. Da er det er viktig å løfte blikket og se på et punkt langt borte for å gi øynene pause. Derfor drar jeg ofte ut i skogen for å være under åpen himmel, til havet for å bade, opp på fjellet for å gå, på barer for å henge og aller helst glo mot en scene av noe slag. Og snakke med mennesker. Det beste jeg vet er samtaler der man ler så man får vondt i siden.
Av Leif Gjerstad
