«Vi trenger denne romanen», skriver VGs anmelder om Øystein Skotheims roman «Kjære natt», om de psykiske ettervirkningene etter å ha overlevd 22. juli på Utøya.
Aktuell med romanen «Kjære natt» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Jeg bor på Grunerløkka i Oslo og jobber med uformelt konfliktdiplomati. Jeg er jurist, og har tidligere jobbet som advokat og vært politisk rådgiver i Arbeiderpartiet. I studietiden var jeg aktiv i AUF, og jobbet en periode også som politisk rådgiver der. Jeg er opprinnelig fra Molde, men flyttet til utlandet i tidlig alder og mistet dialekten i prosessen.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg tror ikke jeg har «skjønt» det helt enda. Men jeg skjønte i 2018 at jeg ville skrive denne romanen, at det var viktig for meg. Så får jeg se om det blir mer etter hvert. Men jeg har alltid likt å skrive, og med denne boka vokser også ønsket om å skrive mer.
Hva handler boka di om?
– Den handler om å leve med traumer, ikke minst hvordan traumer kan påvirke nære relasjoner. Og ordet «kan» er viktig, fordi jeg tror det er store individuelle forskjeller.
Det er også en bok om kjærlighet og kjærlighetens begrensninger. Om alt det som ikke sies, og som det kanskje ikke finnes språk for å uttrykke mellom mennesker. Noen ganger er det kanskje greit at ikke alt sies. Mens det andre ganger kanskje ville vært bedre?
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg overlevde terroren på Utøya. Hadde det ikke vært for det så ville jeg aldri ha skrevet denne boka. Men det tok noen år før jeg fikk det for meg at jeg skulle skrive bok om det. Fra begynnelsen var imidlertid ideen å beskrive hva et traume kan være, hvordan det kan føles og se ut, slik at folk kan gis en annen innsikt i terroren enn de hadde fra før. Og i løpet av skriveperioden utviklet handlingen seg, og ble til en kjærlighetshistorie. Og for meg ga det mening, ettersom jeg selv har tenkt mye på hva den hendelsen gjorde med hvordan jeg forholdt meg til folk rundt meg.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Noe jeg liker veldig godt å gjøre, og som føles som en slags «idealtilstand», er å være på reise, titte ut av vinduet og høre på musikk. Det gjør jeg dessverre sjeldnere og sjeldnere. Ikke reise, men tillate meg å bare høre på musikk og se på omgivelsene mine.
Ellers foretrekker jeg å begynne hver eneste dag med å lese fra en roman. Det er ikke alltid rom for det, men får jeg det til blir dagen nesten alltid bedre.
Av Leif Gjerstad