Priya Bains er opptatt av tekst og politikk, og hennes diktsamling kretser både rundt historier vi skaper og maktrelasjoner og vold – på så vel det personlige som storpolitiske plan.
Aktuell med diktsamlingen «Med restene av mine hender» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Jeg er 26 år, poet, en av to redaktører for et nyoppstarta tverrkunstnerisk magasin ved navn ABHIVYAKTI, en av to kritikkredaktører i Fett Feministisk Tidsskrift og studerer filosofi, politikk og økonomi ved UiO. Man kan si at jeg er opptatt av tekst og politikk.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Tror jeg forsto hvor mye skriving og lesing betyr for meg etter året på Skrivekunstakademiet i 2016/17, og med det kom et større alvor i tanken om å ville bli forfatter. Samtidig så har det vært en slags barndomsdrøm, uten at jeg helt forsto hva det innebar av arbeid og livsstil. Så for enten tjue eller fem år siden?
Hva handler boka di om?
– Jeg tenker at den i høy grad handler om historiefortelling, om historiene vi forteller om oss selv og de rundt oss, og spesielt hva det gjør med en familie som har migrert, hvor generasjonene er født på ulike kontinenter og i vidt forskjellige politiske kontekster. Og så tenker jeg at boka handler mye om maktrelasjoner og vold; vold i nære relasjoner, traumer som går i arv, kjønnet vold, men også om volden i storpolitikken.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Idéen sprang nok ut av et mer intuitivt arbeid. Jeg skrev noen sider tekst i en go og forsto at dette kan bli bok, trolig fordi jeg fant en form til en rekke tematikker som har opptatt meg i lang tid. Formen ble i hvert fall en viktig del av hvordan jeg etterhvert så for meg at boka kunne bli.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese bøker i sola eller sitte på bar og skravle.
Av Leif Gjerstad
