Gjennom 20 år har Ronja Ragnhild Svenning Berge bidratt med tegneserier i bladet «Nemi». Nå har hun tatt skrittet videre og gitt ut sin første grafiske roman, og ifølge en anmelder er «Hvis det ikke brenner» et «helt utrolig lekkert kunstverk».
Aktuell med den grafiske romanen «Hvis det ikke brenner» på Gyldendal forlag
Kort om deg selv?
– 50/50 trønder og vestlending genetisk, jeg har bodd såpass mange år i Göteborg at det må skrives inn i det kulturelle DNA-et, hvis man kan si det sånn. Nå bor jeg i Trondheim og jobber på Trondheim folkebibliotek. Så jeg har ganske nylig gått fra frilanslivet til trygge, kommunale rammer. Radikalt forbedret søvnkvalitet og fantastiske kollegaer.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg begynte å lage tegneserier i 8-årsalderen eller noe sånt. Men jeg tror ikke jeg noen gang har tenkt at jeg skal bli forfatter, mer at jeg har likt å skrive og tegne. Og jeg elsker tegneserier som form. At man kan velge hva man vil si med tekst og hva man vil si med bilder.
Hva handler boka di om?
– Den handler om … hehe, dette spørsmålet klarer jeg aldri å svare på. Litt på tull har jeg sagt at det handler om en som rydder rommet sitt i en uke. Og det er jo sant. Men så handler det om det som skjer inni henne, da. En gradvis forflytning i hovedpersonen Linda, som bearbeider noe grums og prøver å stake ut kursen. Men det er ingen bratte dramaturgiske kurver her. For meg handler boka aller mest om vennskap. Jeg ville skrive frem mennesker og relasjoner som føltes ekte. Om jeg har klart det, må være opp til den enkelte å bedømme, men det har i alle fall vært målet.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det har vel vokst frem, jeg kan ikke vise til et bestemt punkt i tida der det landet en idé. Jeg har et veldig langt tekstdokument på PC-en der jeg slenger inn tanker og innfall, alt fra vage konsepter til konkret dialog, gjerne noe morsomt noen sier, noe jeg blir gira på å tegne eller noe jeg har lyst til å grave litt i, og det funker som et ressursdokument når jeg skal lage ting. Men konkret så fikk jeg forespørsel om jeg ville lage en tegneserieroman, og så begynte jeg å tenke langt i stedet for kort. Så kanskje idéen faktisk begynte med formatet.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruke tida på?
– Det beste jeg vet er sosiale aktiviteter som innebærer fysisk arbeid, sånn at man blir en dugnadsgjeng, og får brukt kroppen. For eksempel vedkløyving eller sauesanking. Eller, det må ikke være arbeid, men at man gjør noe, ikke bare sitter (med mindre det dreier seg om brettspill! Da er det best å sitte). Buldring, ballspill, hva som helst nesten. Har nettopp blitt med i et innefotball-lag i bedriftsidretten. En lagkamerat fikk kneet ut av ledd i går, bedriftsidrettsstatistikken (og alderen!) tilsier vel at det skal bli et par ankler og noen blånegler før sesongen er over, jeg håper jeg klarer meg unna. Og så håper jeg å få tid til å lese veldig mange flere bøker i 2024 enn jeg har gjort i år. På nattbordet ligger Men hvem er du? av Martin Ernstsen, Ducks av Kate Beaton og Second-hand time av Svetlana Aleksijevitsj klar.
Av Leif Gjerstad
