Ifølge en anmelder er Sara Sølbergs debut «en ambisiøs og eiendommelig roman» som kan stå som et moteksempel til påstanden om at unge mennesker helst skriver om egne navler. 33-årige Sølberg har søkt til havet for å finne stoffet til «Seismiske smell». Møt ukas bokdebutant!
Sara Sølberg, aktuell med romanen «Seismiske smell» (Forlaget Oktober)
1. Kort om deg selv?
– Jeg er 33 år og er født og oppvokst i Trondheim, men flyttet derfra da jeg var 19 og har siden da bod i Danmark, Bergen, Tyskland og nå Oslo. Jeg er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Oslo, men studerte ved Forfatterstudiet i Tromsø etterpå og har bare skrevet siden da. Bortsett fra å skrive går jeg på Gartnerskole for å bli gartner og jobber hos Oslo Kunstforening i helger.
2. Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg husker det som at jeg ville bli forfatter nesten helt fra jeg lærte å skrive. Jeg skrev alt mulig hele tiden, på barneskolen i 2. og 3. klasse skrev jeg historier som jeg leste opp for resten av klassen i matpausen. Da jeg flyttet til Danmark som 19-åring sluttet jeg å skrive og begynte å fotografere istedet. Jeg begynte ikke å skrive igjen før ti år senere, da vi skulle levere en skriftlig besvarelse under masteren ved Kunstakademiet. Da innså jeg at det å skrive var noe jeg måtte finne ut av, så jeg søkte meg til Forfatterstudiet i Tromsø.
3. Hva handler boka di om?
– Det er en roman der ett menneskes liv sammenkobles med havet og livet der. Boken undersøker hvordan enkeltindivider opplever og takler kriser som selvmord, død, ensomhet og lengsel.
Klimakrisen og måten mennesket påvirker og er i naturen på, flettes sammen med individenes personlige kriser. Hvordan er det å være menneske i en tid der jordkloden står på kanten av ødeleggelse, der klimakrisen ser ut til å eskalere og arter stadig forsvinner? For hvert femte kilo biologisk liv i havet er det nå ett kilo plast. I boken er naturen både bilde på individets erfaringer, men er også reelle instanser. Ved å kombinere et vitenskapelige og leksikalsk språk med fiksjon, ønsker jeg å fortelle flere historier parallelt, og å utvide forståelsen for hva en roman kan være.
Tittelen Seismiske smell har en dobbel betydning i boken, det er et bilde på jegets tilstand, og det rent faktiske; geofysiske undersøkelser av havbunnen som blant annet utføres av oljeindustrien når det letes etter olje. De seismiske trykkbølgene sendes da ned under havoverflaten og erfares som høye smell for organismene i havet, det forstyrrer kommunikasjonsmulighetene deres, skader hørselen og ødelegger dermed retningssansen. Store hvaler strander, fisk og blekkspruter dør.
4. Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det begynte ikke med én klar idé, men med en samling tekster som jeg hadde skrevet. Havet var gjennomgående i mange av disse tekstene, og jeg fant ut at jeg ville undersøke dette nærmere. Jeg har alltid vært opptatt av, og interessert i havet, så tematikken kom litt av seg selv. Etterhvert innså jeg at det var en roman jeg jobbet med.
5. Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Selvfølgelig liker jeg å lese mye, men bortsett fra det bruker jeg gjerne tida ute i skogen, ved sjøen eller hvor som helst der noe grønt eller blått møter øyet. Ellers går jeg gjerne på utstillinger, konserter, opplesninger, ser danseforestillinger, film og teater
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
PS! Kjenner du Littkritikk.no? Det er et nettsted som prisverdig nok ser som sin hovedoppgave å anmelde norske, skjønnlitterære debutanter. De har også anmeldt Sara Sølberg. Den anmeldelsen finner du her: Havet gir og havet tar
