I sin novellesamling Steder vi var byr bokdebutant Silje Hildershavn Heier på historier som handler om valg. De vi tar og ikke tar, og hvordan vi noen ganger må leve med valgene andre rundt oss har tatt.
Aktuell med novellesamlingen «Steder vi var» på Tiden norsk forlag
Kort om deg selv?
– Jeg vokste opp på bygda, i nærheten av Vikersund. Siden videregående har jeg bodd i Oslo. Jeg er utdannet psykolog, og jobber i dag som psykoterapeut. For to år siden tok jeg permisjon og gikk på forfatterstudiet i Bø. Jeg har mann, to barn og en katt.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid likt å skrive, og har hatt mange gode norsklærere på skolen. Men jeg tror det var for 8-9 år siden, etter at jeg begynte på skrivekurs med Niels Fredrik Dahl, at jeg tenkte, kanskje dette kan bli noe.
Å skrive er for meg en frihet, i å være i et annet rom, i ett annet språk enn det akademiske og terapeutiske som jeg vanligvis er i. Det litterære språket er noe annet. Det å dikte, utbrodere og finne de riktige ordene for å forsøke å antyde, skildre noe av det vi mennesker holder på med. Jeg planlegger lite når jeg skriver, jeg forsøker å bli kjent med karakterene mine ved å sette dem i ulike situasjoner, jeg vet heller ikke hva de kommer til å gjøre. Jeg forsøker å gå der det brenner, der noe står på spill, og ofte er jo det i relasjoner.
Hva handler boka di om?
– Novellene handler om valg, de vi tar og ikke tar, og hvordan vi noen ganger må leve med valgene andre rundt oss har tatt. Alle personene er i en slags krise, og flere av novellene har tilbakeblikk til fortiden som sier noe om hvorfor han eller hun er der de befinner seg nå. Fortellingene går rett inn i en situasjon, i nåtiden. Jeg er opptatt av hvordan vi finner hverandre og mister hverandre. Novellene prøver å antyde hva som driver oss. Sårbarheten, ensomheten, lengsler. Hvordan vi feiler i livet, gang på gang, er utilstrekkelige. Skam er en av de mest smertefulle følelsene vi har, den er sentral i kjærlighetssorg, den kan gi sinne. Den oppstår i relasjoner til andre, og på den måten er den innvevd i flere av novellene.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg hadde ikke en klar plan, men hadde skrevet noen noveller. Så var det kanskje noe som falt på plass da jeg fant tittelen Steder vi var. Den referer til fysiske steder, byer, landskap, men også til steder inni oss. Det kan være her og nå, men også minner langt tilbake. Det er ikke steder man har forlatt, de er der. Det kan være en periode i livet, i en relasjon, i et parforhold for eksempel. I noveller kan man leke med tid. Det er nesten så tiden oppløses.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Mannen min, døtrene mine, men de har blitt så store at de lever mer sine egne liv nå. Middager med venner. Konserter. Bøker. Tv- serier, helst på Britbox og DRTV. Også har jeg begynt å bade hele året, og etter at mannen min kjøpte et badstueltelt under korona har det å bade om vinteren blitt noe helt annet.
Av Leif Gjerstad