Å se andre sitte og svette med tentamensoppgaver kan virke frigjørende på egen kreativitet. I hvert fall var det der, i et klasserom, som spiren til Tove Braathens debutroman «Alle disse dagene» ble unnfanget. Møt ukas debutant!
Aktuell med: romanen «Alle disse dagene» på forlaget Vigmostad & Bjørke
Kort om deg selv?
– Jeg er 65 år og har jobbet som norsk – og tysklærer i videregående skole i Oslo siden begynnelsen av åttitallet, er gift og har to voksne døtre. Jeg studerte ved universitetet i Oslo og en periode ved universitetet i Würzburg i Tyskland. Jeg er født og oppvokst i Oslo og bor på Grorud. Nå er jeg ansatt ved Edvard Munch videregående skole i Oslo sentrum.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Å bli forfatter var egentlig ikke noe jeg planla eller ville bli, så jeg tror jeg må si at jeg ikke helt skjønte at jeg var blitt forfatter før jeg så boka ferdig og holdt den i hånden. Må føye til at jeg kanskje ikke helt skjønner det ennå, – blir litt overrasket når jeg ser boka ligge i bokhandelen.
Når jeg tenker tilbake på hvordan boka ble til, så ser det ut som om en rekke mer eller mindre tilfeldigheter satte skriveprosessen i gang. Mens jeg gikk på realskolen og gymnaset på seksti- og syttitallet – for nesten femti år siden – skrev jeg romantiske noveller som jeg sendte inn til ukeblader, og som stort sett ble tatt inn og senere kom på trykk. Men å bli ordentlig forfatter sto for meg som noe fjernt og uoppnåelig, så den gangen planla jeg noe helt annet – og jeg ble lærer. Da historien, som nå er blitt romanen «Alle disse dagene», var ferdig, ble den liggende på en minnepinne i flere år før jeg sendte teksten inn til vurdering.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om noen mennesker som på ulike måter blir knyttet til drapet på en mann som ingen av dem ser ut til å kjenne. Drapet og den etterfølgende etterforskningen påvirker – på en eller annen måte – disse menneskene til å se på sine egne liv og valg de tidligere har gjort. Boka er ikke en krimroman, men den har trekk fra krimsjangeren. Handlingen foregår for det meste på vestkanten i Oslo, i flere ulike miljøer. Jeg prøver å skrive om den flytende uroen som jeg tenker preger mange mennesker i vår tid, her i det materialistisk trygge Norge, – og om den problematiske voksenrollen.
Kan du si noe om hvordan du fikk ideen til akkurat denne boka?
– Jeg fikk ideen til historien i «Alle disse dagene» midt under en tentamen i norsk, mens jeg satt i klasserommet der elevene skulle skrive om de to romanene de hadde valgt til fordypningsemnet. De fleste elevene hadde valgt krimbøker med mye ytre handling og lite person- og miljøbeskrivelser, og de slet med å skrive tentamensoppgaven. En idé til en historie om noen mennesker som opplever et drap – og må ta stilling til sine egne liv dukket opp i tankene mine, og jeg begynte å skrive med en gang, med blyant på papir. Jeg ble umiddelbart fanget av skriveprosessen og fortsatte på historien i månedene som fulgte. Jeg hadde en «løs skisse» av handlingen og de viktigste personene i hodet da jeg begynte å skrive, men opplevde at personene begynte å leve sine egne liv, og at noen ble viktigere enn andre – og derfor tok mere plass i fortellingen enn de først var tiltenkt.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruke tida di på?
– Å lese er noe jeg alltid har likt å gjøre, – helt fra jeg var barn. Ellers liker jeg å bruke tid på å være ute, helst i skogen, og å være sammen med mennesker jeg er knyttet til.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
