(intervju første gang publisert september 1982)
Stockholm: Som Dagbladet meldte mandag, var det to seierherrer i Sverige søndag. På det politiske feltet vant Olof Palme, på den musikalske arenaen Bryan Ferry og hans Roxy Music.
Men Roxy Musics suksess stoppet ikke ved konsertscenen. Etter konserten fikk gruppa overrakt gullplate for det norske salget av «Avalon». (Nå oppe i 60 000). Ferry virket oppriktig glad, men også sliten. Tidspunktet for en lengre samtale var derfor ikke det beste.
Den tida kom imidlertid dobbelt opp dagen derpå. Først da Dagbladet som eneste avis fikk være til stede under et intervju til svensk TVs nye høstsatsning, programmet «Casablanca» (Intervjuet pluss en Roxy-video vil bli sendt en gang i oktober). Og deretter da Dagbladet fikk vel en halvtime alene med Bryan Ferry, mens vi satt og ventet på hvert vårt fly.
Ikke flere turneer?
– Si tusen takk til det norske folk for at de har satt så stor pris på «Avalon», og si samtidig at jeg er lei fordi vi ikke kunne komme dit og spille. Jeg har ikke noe med turnélista å gjøre, men etter hva jeg har hørt hadde det noe med mangel på ledig konserthall eller noe slikt å gjøre, sier en opplagt og korrekt antrukket Ferry mens TV-utstyret rigges til.
– Kanskje vi da kan håpe på bedre lykke neste gang?
– Hvis det blir noen neste gang! Etter «Flesh+ Blood» turneen i 1980 var jeg fast bestemt på aldri mer å turnere. Men min manager var uenig og maste og maste. Etter et halvt års overtalelse ga jeg etter, sier Ferry. Men at han ikke liker å turnere, er ikke ensbetydende med at han ikke liker å opptre.
– Jeg trives med å stå på scenen og se mitt publikum. Det gir meg styrke og kreativ glød. Det er all reisinga og ståheien som alltid omgir turnélivet jeg ikke liker. Det er utrolig slitsomt, både fysisk og psykisk. Et stort problem ved turneer, er gjerne all virak etter konserter. Først bruker du hele dagen til å bygge deg opp til konserten, og da er det vanskelig å «komme ned» igjen på en naturlig måte. Du er utkjørt, samtidig som hjernen går på høygir. Løsningen for meg kan i blant være sovetabletter, mens vi alle kjenner til at svært mange musikere tyr til alkohol eller stoff. Det er lett for en utenforstående å kritisere, men jeg har full forståelse for bakgrunnen til de triste skjebnene som har rammet noen av mine egne helter, som Billie Holiday, Charlie Parker og Jimi Hendrix.
Video tar over
I en periode var Ferry faktisk inne på tanken å sende en spesielt laget Roxy Music-video på turné, men det er ikke aktuelt lenger.
– Jeg har mistet mye av min tidligere interesse for video. Jeg vil heller at musikken skal framkalle visuelle assosiasjoner. At lytterne skal få mulighet til å bruke sin egen fantasi.
– Sist jeg så Roxy Music spille live var for to år siden i London. Sammenliknet med den gang, var du mye mer bevegelig i går?
– Ja, og det er flere grunner til det. En er at jeg midt under den turneen kollapset av overanstrengelse. Vi ble nødt til å avlyse flere konserter, og i de vi klarte å redde, var jeg naturlig nok litt hemmet. En annen grunn er at jeg ikke kan fordra å spille i London. Vestlige og nordlige deler av England og særlig Skottland er bra, men London: Nei! slår han fast og tilføyer:
– Jeg tror mer på musikken min nå enn noen gang før. Og da blir sceneopptredenen både mer avslappet og naturlig. Jeg er blitt voksen!
Lever rolig
Bryan Ferry innrømmer gjerne at han tidlig i sin karriere gjemte seg bak sine merkelige sceneklær. Men i dag, ti år etter debuten, føler han ikke at han lenger trenger slike forkledninger.
– Av den grunn er heller ikke klær og moter like viktig for meg nå som tidligere. Jeg lever et rolig liv på landet, et stykke utenfor London, og har derfor svært liten kontakt med hva som er «in» for tida. Det er bedre å skape sin egen stil, i stedet for å følge all verdens moteretninger.
– Mange av dagens unge artister trekker gjerne fram Roxy Music og David Bowie som sine store forbilder, og mange av de nye vokalistene prøver åpenbart å kopiere deg?
Bryan Ferry smiler litt usikkert før han svarer: – Jeg hører ikke så mye på nye band. Og ser dem gjør jeg aldri. Jeg har mer enn nok med å se meg sjøl i speilet.
Hva har han så å si om de som i tillegg prøver å leve opp til hans image, til det de tror er Ferrys måte å leve på?
– Lykke til, flirer han godt. – Det tror jeg ikke er særlig lurt. Jeg ville i hvert fall ikke klart det. Som sagt fører jeg selv et rolig liv. Et liv som har få likhetspunkter med det folk synes å tro om mitt liv. Og enda roligere blir det nok snart. Som du kanskje vet venter min kone barn i november, smiler han litt sjenert.
Ikke kald, men sjenert
– Rykter hevder at jeg er kald og fjern, og at jeg ofte er i dårlig humør. Men jeg tror ikke at jeg er verre enn andre mennesker i det henseende. Innerst inne er jeg egentlig svært sjenert, og kanskje er det denne skyheten som folk forveksler med noe annet?
At Bryan Ferry er sjefen i Roxy Music er udiskutabelt. Men han er ikke enig i at Roxy Music i praksis er han selv, Phil Manzanera og Andy Mackay, i tillegg til noen for anledningen «leide» musikere. Som bevis fører han den nåværende besetningen.
– Vår bassist Alan Spenner har vært med i fem år. Vår trommeslager Andy Newmark har vært med i tre, og vår andregitarist Neil Hubbard har vært med noe liknende. Den nåværende besetningen er den beste vi har hatt, og så lenge den fungerer så godt som den gjør, er det ingen grunn til å gjøre forandringer. Noe helt annet er at jeg føler det er viktig at man hele tida har muligheter til å forandre. Bare da kan man unn gå å stivne helt, slik som så mange ti-år-gamle-grupper har gjort.
Soloartister
Om forskjellen mellom soloartisten Bryan Ferry og Roxy Music, forteller han videre at solokarrieren baserer seg på andre folks sanger, mens Roxy Music bygger på hans egne låter.
– Soloartisten Ferry har hatt en pause en tid nå, men er snart tilbake. Mitt neste prosjekt blir en solo-LP, avslører han.
– Troligvis kommer jeg til å bruke noen av Roxy-musikerne, men når plata kommer aner jeg ikke. Muligens begynner jeg å arbeide med den etter turneen, muligens blir det ikke før til neste høst. Klart er i hvert fall at det finnes mange gode sanger som jeg gjerne vil bearbeide litt.
– Mange savner hit-låten «More Than This» på konserten?
– Vi hadde den med under første del av turneen. Men den går så høyt at den tærer på stemmen min, så for ikke å risikere stemmesprekk eller noe liknende sløyfet vi den.
Gjennombruddet
«More Than This» er som kjent hentet fra «Avalon»-LPen, og har sterkt bidratt til at Roxy Music har nådd ut til nye befolkningsgrupper. Fra fremdeles å ha hatt litt av kultpreget over seg før «Avalon», er Roxy Music nå blitt allemannseie. Nitime-publikum, rockere og motefolk trykker alle plata til brystet.
– Det er selvsagt moro. Alle artister vil jo gjerne at folk skal like det de gjør. Men noen bevisst satsning fra min side var det ikke. Da jeg skrev låtene, ville jeg ha en slags romantisk stemning med følelsestråder langt tilbake i tida. Derfor er tittelen hentet fra et sted som er forbundet med King Arthur. Mens omslaget gir assosiasjoner til noe som er hardt og kantet, stivt og rent men også tåkete og mystisk.
Sier Bryan Ferry i det hans fly blir ropt opp i høyttaleren. Han reiser seg, trykker handa mi og avslutter den lange og uventede samtalen med noen spørsmål og ord om fjorder og laksefiske i Norge. Og da han går, har hans imøtekommende vennlighet i hvert fall fått meg til kraftig å omvurdere de meninger jeg måtte ha hatt om ham tidligere.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet i september 1982)
