LeffesLab larmet i Oslo torsdag kveld. Og da fikk han anledning til både å rope Hurrah! og applaudere en bergensk sol.
Men kvelden begynte på Revolver, hvor Hilma Nikolaisen har tatt full kontroll over eget band, i stedet for å stå i bassistskygga til bror Emil i Serena Maneesh. Og det klarte hun helt greit, med sanger som bygger mer på det melodiøse og mindre på støyen vi kjenner (og elsker) fra Serena Maneesh. På det beste skapte Hilma lyst til å høre mer, men det var også litt for mange anonyme låter til at vi roper halleluja.
Det ble ikke noe halleluja på Gamla heller, men i det minste et hurra! for The Last Hurrah! Bandet til bergenseren og ringreven HP Gundersen har i og for seg eksistert en stund og albumdebuterte så langt tilbake som i 2011, men ny besetning har gitt nystart – og også en litt revidert musikalsk kurs. Mest påtakelig ved at flere av låtene har plassert seg enda lenger inn i americana-landskapet enn HP har vandret før.
Det låt utsøkt vakkert, med bandets nye vokalist Maesa Pullman fra Los Angeles som sikker los. Mens countryelementet står sentralt i bandet musikk, hører noen av låtene fortsatt mer hjemme i den mer velarrangerte delen av poprocken. Og i et par av disse følte vi nok det ble litt mer form enn innhold, slik at det fortsatt er noe å gå på. Vi får komme tilbake til The Last Hurrah! når det nye albumet kommer seinere i vår.
Fra Gamla gikk ferden videre til Sentrum hvor spanske Hinds skulle vise seg fram. På forhånd var det en av konsertene vi ventet i størst spenning på, men de fire jentene overbeviste dessverre ikke med sin litt skranglete pop i indieterreng. Lo-fi-sjarmerende (som programmet reklamerte med) ja, men langt unna potensialet utenlandsk presse har skrytt om. Men rett skal være rett: av ukjente grunner ble konserten både forsinket og forkortet, og styret/stresset før og den litt amputerte slutten gjorde ikke akkurat oppgaven enklere for Madrid-kvartetten.
I parkeringskjelleren under Youngstorget så vi så Broen, som onsdag fikk tildelt Norsk Tippings stipend «til nye, unge artister» på 100.000 kroner. Og det ble en energisk og morsom seanse, hvor grooven står mer i fokus enn melodiene. Innfallene var mange og lekenheten stor, men for å få det gode til å bli enda bedre, kan det være en fordel å strukturere idéene noe mer.
Før jul albumdebuterte bergenske Silja Sol med «På Hjertet», og torsdag viste hun at de gode resensjonene plata fikk var fullt fortjent. Settet viste stor dynamikk, med spenstige sprang fra vare ballader til partier med mer reale rock-utblåsninger. Kontrasten kunne få det ene eller det andre til å virke noe malplassert, men Silja Sol og hennes band klarte å bygge broer mellom de partiene som effektivt bandt dem sammen. At hun i tillegg har gode låter med sterk identitet bidrar selvsagt til å forsterke det positive inntrykket.
En av de som er blitt hypet foran årets by:Larm er 24-årige Sondre Julstad fra Lofoten. Men teltet på Youngstorget var muligens ikke rette sted for han denne kvelden. Eller kanskje det heller var vi, som hadde et problem. For selv om alt fungerte proft nok i de mer arrangerte funky poplåtene, ble de mer rolige partiene helt ødelagt av støyen fra Elias, som spilte i det store teltet like ved. Utbyttet av Julstad-konserten ble derfor sterkt begrenset, uten at han kan lastes for det.
