Med to kjappe album har Chris Stapleton etablert seg som countryens nye superstjerne. Og det til tross for at han er gammel, ser ut som et rufsete skjeggtroll og vel egentlig nesten er mer soul enn country.
Med jevne mellomrom dukker det opp artister som valser ned det som måtte være av motstand og etablerer seg som «det nye store». For countryen handler det for tida om Chris Stapleton, den langhårete 39-åringen fra Kentucky som etter mange år som låtskriver for andre har steppet fram i rampelyset som soloartist.
Hans solodebut «Traveller» kom våren 2015 og klatret ganske kjapt til topps på listene, før den rasket med seg Grammy- og Country Music Awards -priser en gros. I disse dager har den passert to millioner solgte plater i hjemlandet, samtidig som den ferske oppfølgeren «From A Room, Vol 1» solgte over 200.000 fysiske album i sin første uke (og det er mye, nå for tida!). Med det går den rett inn på andreplass på Billboard Top200 denne uka – og på førsteplass på den lista som kun ser på fysisk salg.
Voksen mann med suksess som låtskriver
Stapletons suksess har kommet overraskende på mange. Han ser jo mer ut som en rufsete outlawkrysning av Rick Rubin, ZZ Top og Willie Nelson enn en kommersiell countrystjerne, og da han solodebuterte for to år siden hadde han fylt 37 år. Dessuten finner du så mye soul i stemmen og blues i musikken hans at det til tider er vanskelig å tenke på han som country. I hvert fall slik countrybransjen i Nashville har definert sjangeren.
Men akkurat det siste kan selvsagt også tale til hans fordel, i likhet med hans fortid. Kullgruvesønnen fra Kentucky har nemlig bott og jobbet som låtskriver i Nashville i 16 år, med stor suksess. For han har ikke bare truffet kona si (Morgane Hayes) i det samme låtskrivermiljøet, han har også fått bransjens tillit og nådd publikums ører med sine låter. Seks av dem har toppet countrylistene, med Kenny Chesney og George Strait blant de som har kunnet takke Stapleton for en listetopp. Han har også skrevet sammen med Sheryl Crow og Vince Gill, foruten at han har levert over 150 låter til andre artister, slik som Adele, Alison Krauss, Tim mcGraw og Brad Paisley.
Stor stemme
Allerede før sin debut hadde Stapleton med andre ord demonstrert sine evner som låtskriver, og denne sikre melodiøse teften preger også hans to album. Kanskje kan også den store bredden i materialet på den nye «From A Room, Vol 1.» forklares med den verdifulle erfaringen som låtskriver for andre?
I hvert fall er det påfallende hvordan han friksjonsfritt beveger seg mellom heartlandrock (les Springsteen), soul, southern rock, blues og (selvsagt) country. Slik han også i det ene øyeblikket kan komme brautende inn på honkytonk-baren, for i det neste å sette seg med en akustisk gitar på fanget og følsomt framføre en sår ballade.
Alt dette rekker han over i løpet av de 32 minuttene «From a Room, Vol 1» varer, og han har en stor stemme som oser soul og som mestrer dette emosjonelle spennet godt. I grunn er nettopp det et av de mest overraskende aspektet ved suksessen, at vokalisten Stapleton i så mange år er kommet helt i skyggen av låtskriveren Stapleton.
Volume 2 til høsten
Stjerneprodusent Dave Cobb, som også produserte «Traveller», har åpenbart innsett dette, ved å holde produksjonen på et nøkternt nivå. Han sparer på staffasjen og effektene og gir i stedet god plass til Stapletons stemme og melodier. Den enkle instrumenteringen lar de såre stemningene tre fram (en del heartbreak og brudd her) og formidles på en måte som i det ene øyeblikket sender tankene i retning Otis Redding og i det andre Waylon Jennings. Når han da ikke nærmer seg B. B. King/Stevie Ray Vaughan-land med litt råere blues.
Slik tittelen «From A Room, Vol. 1» antyder, vil denne plata følges opp med en «Vol 2»-plate seinere i år. Også på den vil Stapleton fortsette samarbeidet med Dave Cobb (42), som de siste årene har seilt opp som en av 2010-tallets viktigste countryprodusenter. Foruten Stapleton har han blant annet produsert Jason Isbell og Sturgill Simpson, for ikke å nevne det nye, unge stjerneskuddet Colter Wall som nylig debuterte til stor jubel.
Men 21-årige Wall kommer vi sikkert tilbake til ved en annen anledning, om ikke før, så i hvert fall i forbindelse med hans Øya-konsert i august.
Av Leif Gjerstad
Se også: Christ Stapleton «I Was Wrong»
